Vil du vinne et hvilket som helst spill? (Juni - Nr. 2)

Jeg annonserer vinner og deler ut mer spill!

Da har jeg annonsert den heldige vinneren av forrige konkurranse som får et spill helt gratis av meg! Vinneren annonseres i videoen nedenfor!

Det var tydelig at denne konkurransen ble populær - av den grunn kjører jeg en ny identisk konkurranse!
Alt du trenger å gjøre er å skrive inn ett spill som du ønsker deg i kommentarfeltet nedenfor. Det kan være spill til alle type platformer - Xbox, PlayStation, PC osv.

Mandag, 1 Juli vil jeg plukke ut en tilfeldig vinner som får spillet av meg!

Hva venter du på? Sleng inn ditt spill-ønske!

Sjekk ut YouTube-kanalen min, Twitter og Facebook, jeg tar i mot all den støtten jeg kan få!

Lykke til!

(Informerer om at vinneren vil bli kontaktet gjennom epost, så ikke glem å fyll inn epost i det du kommenterer!)



Escape from Planet Earth og latterkrampe!

 

 

Espace form Planet Earth og latterkrampe!

Jeg elsker animasjonsfilmer, både de som er mer voksne av seg, som feks Final Fantasy og de som tydelig er siktet til barn - jeg er jo et barn til sinns, så hvorfor ikke?

Fimen starter med Scorch Supernova som er på oppdrag: "Save the adorable babies" - bare navnet på oppdraget fikk meg til å skrattle. Jeg visste at nå kunne jeg sette meg godt til rette å se et veldig morsomt eventyr.

Scorch Supernova er en astronaut fra planeten Baab, og blir sett på som en folkehelt på denne rare planeten. Med hjelp av sin bror Gary Supernova, som jobber på "Mission Control" blir Scorch sendt ut på utallige oppdrag rundt i galaksen hvor han fikser biffen på sin egen rare måte. Scorch er musklene, mens Gary er hjernen bak det hele.

Så dukker det opp et S.O.S signal fra en planet innbyggerne på Baab kaller "The Dark Planet", og Scorch blir straks veldig giret på å dra ut på oppdraget - ikke om en uke, ikke om et døgn, men STRAKS!
Men Gary er ikke enig. Han mener oppdraget er veldig farlig ettersom ingen har noen gang kommet tilbake fra "The Dark Planet", og krever derfor at dette planlegges grundig.
Uten at Gary er klar over det prøver utolmodige Scorch å snike seg om bord i et skip klar for et nytt oppdrag, men blir fort oppdaget av Gary - som er er langt i fra glad.
Brødrene ender opp med en krangel om hvem som er helten oppi det hele, og hvem som har den mest meningsfylle rollen - noe som fører til at Gary til slutt sier opp jobben.

Men dette stopper ikke Scorch. Han skal ut på et nytt oppdrag hvor han kan vise hvorfor han er den beste av de beste astronautene.
Scorch kommer seg til "The Dark Planet" hvor han kommer over noe som han kaller et vakkert lys. For oss som ser på er det tydelig en 7'eleven kiosk han har oppdaget - han er kommet til Jorden!

Men romvesener er ikke noe nytt for menneskene. Før Scorch vet ordet av det er han omringet av soldater som etter en lang kamp endelig klarer å fange ham, for så å flytte han til velkjente Area 51.
Imens alt dette foregår kan befolkningen på Baab se dette utspille seg på direkte TV, og Gary ser seg nødt til å redde broren sin. 
Eneste problemet er at han er en pyse, en veldig spinkel og et lite geni av en pyse.

Kip, sønnen til Gary, vil ikke la Onkel Scorch være fanget på denne planeten. Han blir besatt på å reise til "The Dark Planet" for å redde han, men ettersom Kip bare er en liten guttunge kan ikke Gary la han dra ut på et så farlig oppdrag - istedet hopper han inn i skipet og eventyret er i gang.

Det går ikke noe bedre for Gary, han krasjlander med et smell og har uflaksen med seg fra første stund. Det tar heller ikke lang tid før han også blir fanget av menneskene og fraktet til Area 51.
Der møter han flere andre romvesner fra andre planeter, som også blir holdt i fangenskap - og dette åpner for en fantastisk film.

Escape from Planet Earth er et fantastisk morsomt eventyr, spekket med eksplosjoner, utrolig morsome dialoger, og ikke minst egotrippen til Scorch som topper alle topper.
Alt som blir satt i sving for å redde hverandre ut av Area 51 er bare helt episk. Filmen drar deg med på et eventyr som du ikke kan la være å bli glad i.
God musikk, veldig bra animert, og veldig morsome karakterer gjør filmen til en suksess i mine øyne!

Liker du animasjonsfilmer som ikke tar seg selv seriøst, animasjonsfilmer som er spekket med action, latter og fantasi - da er Escape from Planet Earth filmen for deg!
Jeg anbefaler denne familiefilmen på det sterkeste! 



Hvordan blir den nye Supermann-filmen?

 

 

Hvordan blir den nye Supermann-filmen?

Jeg kan ikke legge skjul på at jeg elsker superhelter - Batman, Spiderman, X-Men for å nevne noen. Men den superhelten jeg er mest glad i er uten tvil Supermann!

Siden jeg var veldig liten har Supermann alltid vært en del av meg. Tegneserier, tegnefilmer og ikke minst Supermann-filmene.
Det hender til og med den dag i dag at jeg setter meg ned å hører gjennom hele soundtracken til Supermann-filmene og nyter hvert sekund.
Nå skal det på ny pustes liv i Supermann, denne gang heter filmen "Man of Steel" - men hvordan blir denne nye fremstillingen av Supermann?

Før jeg går inn på mine tanker om hvordan jeg tror filmen og den nye Supermann blir må jeg først gå litt innpå hva som gjør meg så glad i Supermann, og hva som gjør denne helten så unik i forhold til alle andre helter.

 

Supermann

Den første viktige detaljen med Supermann er det at han er ikke som andre helter. Han har ikke én unik egenskap som gjør han til en helt, men han har en kraft over seg som er nesten gudommelig.
De fleste superhelter er som regel vanlige mennesker i gaten, som på bizzare vis får unike krefter, og ut i fra det kler seg ut som helter. Men ikke Supermann - dette er en superhelt fra starten, som i stedet kler seg ut som et menneske for å passe inn.

Dette tar meg inn på Clark Kent,  supermanns alter-ego. Karakteren er en veldig sjarmerende men på samme tid klumsen person. Han er dypt forelsket i Lois Lane, strever seg gjennom daglig jobb, og sliter med mer eller mindre alle dagligdagse ting som alle andre mennesker på planeten gjør.
Det er dette som gjør at jeg liker så godt karakteren. Clark har en fortid hvor han har mistet sine egne foreldre, mistet både venner og kjære opp gjennom årene - noe som gjør at han har alle de vanlige følelsene som vi alle har i hverdagen.
Selv om han er en udødelig skapning som tåler alt har han fortsatt et stort og varmt hjerte med følelser.

Skildringen av Clark Kent utført av Christopher Reeve i de gamle Supermann-filmene er fenomenal. Han skaper en karakter som mann ikke kan la være å bli glad i. Han er nesten så klumsen, dum og uskyldig at du nesten synes synd i han når Lois Lane gang på gang glipper gjennom fingrene hans.
Men på samme tid viser Reeve at Clark har en veldig sterk side. Han lar ikke følelsene ta kontroll. I stedet er han tolmodig og gjør det han må gjøre som den vanlige mann i gaten.

Men så er det hans andre ego - Supermann.
Igjen gjør Christopher Reeve en fantastisk skildring av karakteren. Straks Clark tar av seg brillene er han den vennlige og alltid glade Supermann.
Du kan på en måte se hvordan han trykker på en bryter i hodet og personligheten hans forandrer seg totalt - på samme tid som alle sorgene, gledene og kjærligheten fortsatt er med han.
Reeve skildrer veldig godt hvordan Supermann er det egoet som er hans egentlige 'jeg'.

Supermann er ikke en helt som kjemper i mot hvem han er, i stedet møter han alle problemene med et smil og gjør det han er her for å gjøre - nemlig å lede menneskene inn i lyset og tryggheten.
Ingenting stopper han i fra å gjøre sine oppgaver, selv om han noen ganger gjerne bryter litt sammen oppi alt savnet etter både foreldre og sin egen fortid.
Det er ikke hat eller hevn som driver han, det er ikke rettferdigheten som driver han, men i stedet er det hjertet hans. Han vil bare alle godt, både de gode og de onde.
Supermann er den karakteren som alle rellegioner på planeten prøver å skape. En person med uendelig kjærlighet, uendelig håp, og uendelige krefter - det er Jesus uten skjegg, iført rød kappe og blå stillongs om du vil.

Det er mye av dette som gjør Supermann-filmene så interessane. Godheten og varmen i karakteren. Godheten og varmen i historien. Og selv jeg som den mannlige mannen jeg er må innrømme at kjærligheten mellom Lois Lane og Clark Kent er nusselig. Supermann er fantastiske filmer som er mer enn bare historien om en superhelt med uendelig muskler, det er en dyp og rik historie som det er lett å kjenne deg selv igjen i.

 

Superman Returns

Det har gjennom tidene blitt gjort flere skildringer av Supermann. En av disse skjedde i 2006, med filmen "Superman Returns".
Personlig må jeg si at jeg liker filmen. Jeg synes det er veldig bra at musikken har blitt tatt vare på i sin episke skala, og at historien har stort fokus på det velkjente rundt Supermann, Clark Kent, Lois Lane og Lex Luthor.
Superhelten blir denne gang spilt av Brandon Routh, som jeg synes gjør en veldig god jobb på skildringen av Clark Kent. Det er tydelig at Brandon har studert Reeves skildring av Clark Kent ned til minste detalje. Måten han går på, måten han står på, og han har fått med den viktige detaljen hvor han dytter brillene opp på nesen hver gang han tar seg selv i å lyve.

Men straks Brandon er iført supermanndrakten skjer det noe rart. Det er som om karakteren mister all farge. Det er som om han plutselig skildrer superhelten som en superhelt som har lite og ingen aning på hvor han står i livet. Det virker som han er paranoid, redd, og veldig usikker på seg selv i forhold til alle rundt seg. Det finnes til og med en scene hvor Supermann spionerer på Lois Lane i det hun lager middag sammen med sin nye mann og sin egen sønn - noe hverken Supermann eller Clark Kent ville gjort mot noen mennesker.

Det virker ikke som skuespillerene eller filmskaperne helt har skjønt meningen med symbolet 'Supermann'. Det virker som dem er mer opptatt av å skildre en typisk moderne helt.
Tittelen på filmen, "Superman Returns" tilsier at det er en fortsettelse på de forrige filmene, men fortsatt sitter du som publikum med en følelse av at Supermann og Lois Lane har glemt ALT dem har gått gjennom i de tidligere filmene.
Igjen må jeg si at jeg liker filmen, det er en Supermann-film, den har sterke løft, eksplosjoner og mennesker i nød, men hjertet til Supermann mangler. Og mens jeg er inne på filmen kan det glatt sies at den beste skildringen av en karakter gjennom hele filmen er Jimmy Olsen, spilt av Sam Huntington. Jeg får latterkrampe hver eneste gang jeg ser denne stressede figuren som egentlig er fult klar over at han er del av noe større, men på samme tid velger å ikke se det. Veldig godt jobbet Sam Huntington!

 

Smallville

Så er det Smallville da. Smallville er rart. Dette er jo den velkjente ungdoms serien om livet til Clark Kent som tenåring.
Det som er litt fasinerende med denne serien er hvordan skaperne og forfatterne klarer å bygge alt rundt Clark Kent, og Supermann-egoet egentlig aldri helt kommer frem gjennom serien.
Slik jeg velger å se det blir Clark her fremstil som Supermann selv. En mye tryggere og selvsikker versjon av Clark Kent. Han er fortsatt plaget av sin egen fortid, kjærligheten og ikke minst alle andre merkelige ting som skjer med en selv som ungdom, men han er mye tryggere på seg selv. Han vet mer hvor han står, og vet hva han vil. Han er stadig ute på fyken for å hjelpe andre, slik hjertet hans sier.

Jeg synes dette er en veldig bra skildring av Clark Kent, men også en veldig, veldig annerledes versjon av figuren. Jeg velger å se på det på en sånn måte at dette var Clark før han innså at han måtte gjemme unna hvem han egentlig var. Det var i denne alderen han lærte at alle de nære og kjære ville bare bli skadet om han ikke gjemte kreftene sine bort - "With great power comes great responsibillity."
Og det var slik den "dumme" versjonen av Clark Kent ble til, det var her han for første gang delte personligheten sin i to. Mennesket Clark Kent og Guden Supermann.

 

Man of Steel

Så er det "Man of Steel" da. Planen til filmskaperne er å puste nytt liv i hele Supermann-serien, og skildre en ny utagve av Supermann.
Det finnes veldig lite informasjon om historien til denne filmen på internett. Eneste vi har å forholde oss til er de få trailerene som har dukket opp. Og som den Supermann-fanatikeren jeg er klarer ikke jeg å fantasere litt om hvordan jeg tror denne filmen kommer til å bli.

Første inntrykket du sitter med etter å ha sett traileren er at Supermann plutselig er blitt veldig, veldig seriøst. Det virker som historien er mye dypere og større.
Det virker som om de prøver å få frem både fortiden til Supermann og hans nye liv på planeten Jorden.
Den første detaljen jeg la merke til er hvordan Clark Kent virker mer som en "Smallville" utgave av Clark. En karakter som tydelig har vært gjennom mye men legger i stedet ut på flykt og gjemmer seg fra hans egentlige 'jeg'.

På samme tid virker det som om han ikke klarer å la være å være 'jeg'. En av scenene i traileren viser Clark Kent, med overgrodd skjegg, i det han løfter noe veldig tung på noe som ser ut som en brennende oljeplatform. Dette mener jeg tyder på at han ikke har lyst å være Supermann helt enda, men han har ikke noe annet valg. Hjertet hans klarer ikke å la være.

På samme tid virker det som en mye mer ensom Clark Kent. Det virker som om han bærer noe veldig tungt over seg. Noe jeg tror kan ha noe med tapet av sin stefar som har grodd seg inn som sorg.
Og det er her jeg blir litt skeptisk. Det virker som om det blir fremstilt en mye mer depressiv og ensom karakter. Noe som kan tyde på at det er litt element av det å være rebelsk i denne filmen, noe som stadig blir brukt i skildringen av karakterer i filmer den dag i dag. Wolverine er et bra eksempel på en figur som er ensom, og "jeg klarer meg fint alene, ha dæ vekk!".

Supermann derimot virker som den typiske Supermann slik han skal være. Han har fått ny drakt, og har tydelig dette sjarmerende smilet om munnen. Selvsikker og bestemt. Eneste som mangler er den lille krøllete hårstubben nedover pannen.
Det er tydelig at det under et punkt i filmen vil gå opp for Clark hvem han egentlig er, og hva han er nødt til å gjøre. Og når han først bestemmer seg for å gjøre dette gjør han det med stil.
I traileren vises det en scene hvor Supermann huker ned på bakken, setter knytteneven ned i isen, og bakken under han begynner å riste før han skyter seg ut i atmosfæren.
Dette virker som symbolet i filmen som symboliserer skiftet fra usikker til selvsikker i karakteren. Det jeg håper i denne sammenheng er at han ikke blir en selvsikker, motbydelig drittsekk som mange karakterer blir i dagens filmer.

Når det gjelder filmen i sin helhet har jeg stor, stor, veldig, veldig stor tro på denne filmen! Det virker som om ting blir tatt mye mer seriøst i denne filmen og gjort om til noe mer dystert og mørkt - på samme tid som det er hint om at skaperne ikke har glemt Supermann oppi alt dette.
Jeg håper at det denne gang er litt mer fokus på politik i historien. En av de tingene som mangler i de gammle filmene er et bilde over hva menneskene eller folket selv tenker og føler om denne gudommelige skapningen som har kommet til planeten deres.
Skal vi se på hvor paranoide og "triggerhappy" vi mennesker er i dagens samfun ville vi gått ut i all-out-war om en slik skapning hadde landet på vår planet. VI hadde ikke sett på han som en helt, men vi hadde sett på han som en trussel - en trussel for alt vi har bygget opp innen olje og industri.
I traileren er det tydelig at Supermann er blitt tatt inn i hjern av millitæret, for så å bli avhørt. Kan dette være menneskenes skepsis til denne nye innbyggeren på Jorden?

Jeg gleder meg til denne filmen. Det er mange, mange år siden jeg har gledet meg mer til en film enn denne.
Men det er en aller siste ting som gjør meg bekymret, og det er noe som går igjen i alle dagens storfilmer. Jeg er bekymret for at første 75% av filmen vil være dyp og oppslukende, mens siste 25% av filmen handler om å stappe inn mest mulig eksplosjoner og bruke opp filmbudsjettet i et stort jafs - slik som Transformers 2 bare var en kaklende kalkun tver gjennom siste delen.

Utenom dette gleder jeg meg!

I'ts a plane! I'ts a bird! I'ts a brand new and very serious version of Superman!



Prison Architect eller Prison of Bugs?

 

 

Prison Architect eller Prison of Bugs?

Den siste tiden har jeg brukt en del timer på spillet Prison Architect, og selv om jeg er ganske hektet på det er jeg fremdeles veldig skeptisk til spillet i sin helhet.

Spillet går ut på å bygge å drive ditt eget fengsel. Det hele starter med at du bruker dine 8 arbeidere til å bygge opp bygningene du trenger - som dusj, kantine, celler, kjøkken, verksted etc.
Du må deretter ansette personalet som skal styre fengselet, f.eks. vakter og leger.
Etter en stund kommer så fangene rullende inn. Jobben din som spiller blir da å passe på at alle «needs» som fangene har blir oppfylt og passe på at ingen klarer å slippe ut av fengselet før tiden deres i fengselet er over.
Du må sette opp daglige rutiner for fangene som involverer mat, dusj, friluft og muligheten til å få besøk av sine familier.

I starten har du 8 fanger, noe som betyr at det å ha full kontroll over fengselet og fangene er null problem - hadde det ikke vært for alle de sykt irriterende bugsene da...
Fanger klarer å sette seg fast i vegger, vakter patruljerer på feil steder, og kokkene dine setter seg fast slik at fangene ikke får maten dem skal ha daglig.
Når det da også plutselig dukker opp en buss med over 20 nye fanger blir alt plutselig bare et stort kaos.

Vaktene klarer ikke å holde følge med fangene, kokkene klarer ikke å lage nok mat, og arbeiderne dine klarer ikke en gang å bygge det du gir dem beskjed om. Istedet for å plassere toalettet du ba dem om å plassere velger dem heller å sette det midt i en døråpning slik at fangene bare kan spasere rett ut av fengselet.
Og om du tror det er så enkelt at du bare kan be en arbeider plukke opp toalettet for å plassere det der det hører hjemme så tar du grådig feil - spillet burde hett Prison of Bugs.

Nå skal det sies at spillet er i alpha, og selvfølgelig kan en ikke forvente at alt skal fungere som varm kniv i smør i en så tidlig versjon, men det er nøyaktig dette jeg reagerer litt på.
Utviklerne har valgt å selge spillet allerede i alpha versjon. Grunnlaget dem bruker for å ta betalt for alpha er at vi kan hjelpe dem å utvikle spillet.
Selvfølgelig er dette en fin taktikk for å få fart i utviklingen av spillet og økonomien, men å begynne salget så tidlig som alpha mener jeg blir litt feil.

Spillet er utrolig gøy, og da mener jeg UTROLIG gøy, men det er ikke spillbart. Du møter stadig på totalt unødvendige bugs som burde blitt prioritert å fikset mye før alt annet dem spytter ut i oppdateringene sine.
F.eks. dette at det konstant kommer inn nye fanger og du til slutt går tom for plass å utvide fengselet burde vel kanskje hatt litt høyere prioritet enn andre ting.

Igjen, jeg skjønner at dem velger å selge spillet i alpha, og det er gøy at vi kan spille spillet allerede nå, men når jeg såg den ene traileren deres ble jeg litt sjokkert over innstillingen dem har til spillet selv.
I traileren vises det en vakt som blir omringet av sinte fanger, og i bakgrunn sitter spillutviklerne selv å forteller hvordan denne vakten ikke har noen mulighet til å forsvare seg for det rett å slett ikke er lagt inn i spillet enda.
Slikt reagerer jeg på, jeg synes det er totalt unødvendig å begynne og ta betalt for et spill når utviklerne selv egentlig sier at spillet ikke fungerer som det skal enda.
Vaktene kan nå forsvare seg, så dette er blitt fikset, men kunne de ikke ventet til beta versjonen i det minste før dem lanserte spillet?

Poenget jeg vil frem til er det at jeg synes indie-utviklere i dag tar seg litt vel mye frihet til å ta betalt for spillene før dem i det hele tatt er spillbare. Selvfølgelig kan spillet være gøy i alpha men det som nå kommer til å skje er at jeg blir lei spillet før det i det hele tatt er noen ferdig fullversjon i siktet.
Jeg føler det utviklerne driver med her er å utnytte publikum for å tjene inn penger på et uferdig produkt for så å gjemme seg bak det grunnlaget at dem tar betalt for å få hjelp til utviklingen.
Så langt har dem fått inn ca 2 500 00 dollar, det utgjør rundt 14 000 000 norske kroner - og arbeiderne klarer fortsatt å sette fra seg toalettene i døråpninger?

Hva mener du? Kommenter gjerne!



Hva med en tur ut i verdensrommet?

 

Hva med en tur ut i verdensrommet?

Jeg oppdaget Kerbal Space Program ved et uhell på YouTube da jeg var på let etter tutorial-videoer til Universe Sandbox - en slags rom-simulator.
Etter ca 10 sekunder inn i en video var jeg allerede bestemt på at dette spillet er perfekt for meg!

Kerbal Space Program, eller KSP som det populært blir kalt, er en veldig humoristisk men på samme tid realistisk rom-simulator.
Spillet går ut på å lage dine egne raketter del for del, for så å ta astronauter med deg ut i verdensrommet. Det finnes utallige simulatorer der ute som prøver på det samme, inkludert en simulator uvtiklet av NASA selv, men ingen av disse simulatorene lever opp til det KSP er.

På planeten Kerbin lever det noen rare skapninger som drømmer om å reise ut i verdensrommet. Din oppgave er å hjelpe dem å sette sammen en rakett som vil ta dem ut av atmosfæren og inn i det store mørke rommet.
For å få dette til må du hvirkelig bruke hodet ditt og holde tungen rett i munn. Raketten må være aerodynamisk, den må ikke være for tung, den må ha korrekt mengde bensin, osv.
På raketten kan du lage egne moduler, som f.eks. en landingsmodul som du kan bruke til å transportere astronauter fra Kerbin og ned på andre planeter.

Det er hovedsaklig et spill som er stappet med både humor og veldig mye gameplay, men på samme tid har det et realistisk preg over seg. Du må lære deg litt hvordan luftmotstand fungerer, du må lære deg hvordan du legger både raketter, romferger og stasjoner ut i bane, og du må lære deg hvordan du utfører den perfekte landingen.
Det er nettopp dette jeg elsker med spillet. Jeg elsker hvordan spillet kombinerer realisme og fantasi. Det er ingenting som er mer gøy enn å bygge din egen rakett og se den ta av fra Kerbin for så en time senere lande trygt på en ukjent planet.
Følelsen du får i det du lander og kan gå ut av landingsmodulen din er fantastisk - du føler hvirkelig at du har klart å mestre noe.



Det finnes veldig gode opplærings-oppdrag inne i spillet, men den beste måten å lære dette spillet på er å prøve og feile - og gjerne studere de utallige mengdene med KSP videoer som finnes på nettet.
Jeg holder selv på med min egen KSP serie på YouTube hvor jeg prøver ut forskjellige oppdrag i håp om å til slutt ha besøkt alle planetene og månene i spillet.

Ved første øyekast ser spillet veldig enkelt ut, men i det du tar av fra oppskytnignsrampen snur ting veldig fort - ting begynner plutselig å bli veldig komplisert og du har ikke tid til å feilberegne noe som helst.
Feilberegner du vil du mest sannsynlig ende opp med en astronaut som vil sveve rundt i verdensrommet i all tid, eller en som rett å slett aldri kommer seg hjem igjen etter å ha landet på en annen planet.
Men dette gjør bare spillet enda bedre, for hvordan løser du dette? Jo! Du må lage en ny rakett og sette i gang en egen komplisert redningsaksjon!

Jeg har spilt dette spillet i mange, mange, veldig mange timer og jeg er ikke en gang litt lei spillet. Det er noe med denne følelsen av å skyte raketten opp fra oppskytningsrampen og mestre oppdraget du har plottet ut foran deg. Spillet er mildt sagt genialt!

Sjekk ut mine videoer fra spillet for å få et litt dypere innblikk i hva som gjør spillet så genialt!



Har du spørsmål til Addexio?

Har du spørsmål til Addexio?

Jeg får inn hundrevis av spørsmål hver eneste dag, om alt fra hvordan jeg jobber på YouTube, hvilke episoder som kommer iløpet av dagen, hvilken mikrofon jeg bruker etc.
Det er umulig for meg å svare på alle disse spørmålene ettersom det bare blir mer og mer av dem - derfor har jeg nå bestemt meg for å starte "Spørsmålsrunden" på kanalen min!

Dette blir en ukentlig episode hvor jeg svarer på spørsmål fra Addexianere og andre skapninger der ute.
Hver Mandag vil jeg legge ut et innlegg på bloggen min med navnet "Spørsmålsrunde (dato)", der kan du klikke deg inn å poste ett spørsmål til meg som jeg da vil prøve å svare på i episoden som kommer samme uke.

Jeg kan ikke svare på alle spørsmålene som kommer inn men jeg vil ta frem de spørsmålene jeg synes fortjener et svar eller som jeg mener er spennende spørsmål.
Informerer med en gang at jeg vil ikke svare på mange personlige spørsmål som omhandler mitt private liv, men jeg svarer gjerne på ting angående kanalen min og mitt arbeid etc.

Så instruksjoner:

1) Mandager legger jeg ut et innlegg på bloggen min med navnet; "Spørrerunde (dato)".

2) Klikk deg inn på innlegget å legg inn ett spørsmål.

3) Jeg går gjennom spørsmålene.

4: Jeg legger ut en episode av "Spørsmålsrunden" på kanalen min iløpet av samme uke.

Sleng inn spørsmål allerede nå da folkens! Start på dette innlegget!



Verdens største Harlem Shake i HD?

 

 Verdens største Harlem Shake i HD?

Dette kan være den største Harlem Shaken som er gjort i Minecraft (HD), vertfall ettersom den infoen jeg finner på nettet. Har noen formening om dette ikke stemmer vennligst si i fra!

Tidligere i dag skulle vi i gang med innspilling til min "20 000 spesial" video til kanalen min, men grunnet at det sto flere tusen å ventet på å få komme inn på serveren klarte ikke systemet vårt alt trafikken.
Resultatet var at vi måtte avblåse hele prosjektet.

Senere på kvelden åpnet vi serveren, og plutselgi var det 215 brukere online og ting såg ut til å fungere som varm kniv i smør. Spontant gjorde vi opptaket til min 20 000 spesial.
Da jeg var ferdig med opptaket var det noen som brølte ut "Harlem Shake!" - her er resulatet på en veldig, veldig spontan Harlem Shake! 

 



Bli med som statist på Norges største gaming-kanal!

 

Bli med som statist på Norges største gaming-kanal! 

Jeg har nylig passert 20 000 abonnenter på YouTube og i den anledning trenger jeg en del statister til et filmprosjekt.
Om du er en av de som spiller Minecraft får du her muligheten til å bli med i 20 000-spesial episoden til kanalen min. Følg instruksjonene i videoen ovenfor, og det vil være muligheter for deg å bli med på prosjektet.

Infomerer om at det ikke er plass til alle og folk blir plukket ut tilfeldig.
Det er også veldig viktig at alle oppfører seg under dette opptaket og gjør som de får beskjed om. 

 



Er jeg den eneste som ikke likte GTA IV?

 

Er jeg den eneste som ikke likte GTA IV?

 

Jeg ble sittende å diskutere spill med en venn for noen dager siden, hvor fokus var å prate litt om de spillene vi mente var helt tipp topp.
Under en slik diskusjon er det vel umulig å unngå at Grand Theft Auto dukker opp, men hvorfor Grand Theft Auto IV? Det er jo ikke noe tipp topp spill...?

 

 

Grand Theft Auto

 

Jeg husker enda når jeg prøvde det første GTA spillet som ble utgitt. Det var så utrolig gøy å løpe fritt rundt i en by å bare slå deg løs. En ting jeg husker spesielt godt var musikken når du hoppet inn i bilene. Musikken reflekterte på en måte biltypen du kjørte. Hoppet du f.eks. inn i en pickup så var det jo naturligvis country på radioen. Veldig morsomt!


GTA er et tipp topp spill!

 

 

Grand Theft Auto II

 

GTA II var også gøy. Det var på en måte hele forgjengeren opp igjen bare mye bedre. Det var vel egentlig ikke noe spesiell overhaling på grafikken eller lyden, men spillet var større. Jeg husker enda at jeg stadig prøvde å finne denne berømte monstertrucken som skulle stå et sted i byen.


GTA II er et tipp topp spill!

 

 

Grand Theft Auto III

 

Så kommer GTA III i full 3D!
På den tiden var faktisk dette spillet veldig nyskapende...eller...vertfall nyskapende i den form at du her kunne slå deg mer løs enn andre slike type spill. Vi hadde jo på den tiden et spill som heter Driver, som på en måte lignet litt.

Men GTA III var det første spillet i sin klasse hvor du faktisk kunne gå ut av bilen din, slå ned en stakkars gammel dame for deretter og forsvinne i et helikopter. Humoren i spillet var bare helt fantastisk, jeg koste meg hvert sekund med GTA III og jeg har aldri blitt mer skuffet enn når jeg hadde spilt gjennom hele spillet - jeg vil ha mer!


GTA III er et tipp topp spill!

 

 

Grand Theft Auto: Vice City

 

GTA: Vice City er kanskje min favoritt i serien. Jeg elsker atmosfæren i spillet og hvordan spillet skaper en veldig gjennomført parodi av 80 tallet. Musikken i bilene er bare så utrolig lattis hver eneste gang.
Jeg klarte jo aldri å la være å få latterkrampe når du trillet rundt på en moped med en hel politi-hær etter deg iført fargerike 90 talls klær.


GTA: Vice City er et tipp topp spill!

 

 

Grand Theft Auto: San Andreas

 

GTA: San Andreas, trenger jeg egentlig si noe om det?
GTA: San Andreas er et fenomen vi aldri vil se i hverken denne serien eller spillindustrien igjen tror jeg.


Det at det denne gang var 3 forskjellige byer med hver sin egen atmosfære, og ikke minst muligheten til å kjøre ut på landet gjorde dette spillet mer eller mindre perfekt. En annen ting med dette spillet var at de denne gang hadde mye mer fokus på humor, men litt mer avansert humor istedet for den typiske prompe-humoren (*host* Saints Row *host*).


Rockstar hadde tydelig våget å være litt mer grove i dette spillet.
Et eksempel på det er jo at den første utgivelsen av spillet måtte trekkes tilbake når foreldre verden rundt freaket helt ut etter å ha oppdaget en spillbar sex-scene i spillet. Jeg synes bare det var morsomt jeg.


GTA San Andreas er et tipp topp spill x2!

 

 

Grand Theft Auto IV

 

Så kommer GTA IV. Jeg tror det beste er at jeg tar frem det som faktisk er bra med spillet, så heller ta det som er dårlig til slutt.
Grafikken er super! Jeg satt litt med haka i gulvet første gang jeg startet spillet. Musikken og radiokanalene er veldig bra, noe de som regel alltid er i GTA.
Skyte-mekanismen hadde fått en makeover som jeg følte fungerte mye bedre. Skuespillet var veldig, veldig bra gjennomført!


Men så kommer det som drar spillet ned...

Hva skjer med at atmosfæren i spillet får deg til å føle at du står på en gravplass midt på mørkeste natta? Det er ingen farger, det er trist og kaldt.
Hva skjer med at historien i spillet ikke fanger deg i det hele tatt? Jeg liker ikke historien rundt Niko Bellics familie. Jeg ser at det kan være et morsomt plott med en slik historie, men GTA IV får det ikke til.
Den er rett å slett kjedelig og forutsigbar.
Og hva skjer med alt fokuset på narkotika? Det er helt greit å putte dette inn i spillet, som også er blitt gjort i forgjengeren, men her blir det ikke fremstilt som noe idiotisk eller morsomt, her blir det på en måte tatt veldig seriøst og på en måte som om det er 'ok' med narkotika.


Det er kun en karakter i spillet som fikk meg til å le; Bruce, eller "Brucie". En muskelskar totalt hektet på treningen sin og sin egen mojo. Jeg har aldri sett et morsommere glis og en livligere spillkarakter i hele mitt liv.
Men resten av karakterene er egentlige ikke morsomme, de er bare dønn seriøse med veldig mørk og dyster atmosfære over seg.


Hele poenget mitt er bare at alle, da mener jeg alle GTA spillene, hadde opp til GTA IV hatt fokus på humor, litt overdrivelse, historie og fantastisk game-play. Det var gøy å spille GTA, det var faktisk drit gøy å spille GTA.
Men med GTA IV så er det liksom ikke gøy på samme måten. Spillet er så seriøst at du føler ikke lengre for å trekke i smilebåndet.


Selvfølgelig er det bra game-play, bra grafikk og lyd, og ikke minst muligheten til multiplayer, men helheten i spillet er milevis fra kvaliteten til forgjengerne.


GTA IV er ikke et tipp topp spill!


 

Konklusjonen min

 

Konklusjonen min er; om du skal kjøpe et GTA spill, kjøp heller et av de eldre spillene i serien. Spillene er bare så utrolig mye mer underholdende og morsomme. Pluss at du kan gjøre mye mer i de spillene.
Nå er GTA V rett om hjørnet og jeg gleder meg til å se hva de har funnet på denne gang.
Jeg bare håper at de har gått litt tilbake og hentet inn mer elementer fra de gamle spillene og at det ikke igjen blir et grått, trist og kjedelig spill i serien.

 

Sleng inn kommentarer på hva du synes om GTA og hvilket som er din favoritt i serien under!

 



Brenner du for å jobbe med YouTube?

 

 

Brenner du for å jobbe med YouTube?

 

Som mange allerede vet jobber jeg fast med YouTube - min drømme jobb!
Jeg får daglig inn spørsmål om hvordan jeg gikk frem for å starte kanalen min, hvordan programmer jeg bruker, hvordan jeg redigerer osv.

Ofte prøver jeg å svare mange av disse meldingene, men det tar ikke lang tid før det dukker opp en identisk melding. Av den grunnen har jeg tenkt å sette i gang et prosjekt her på bloggen hvor jeg legger ut mine tips og triks til hvordan du kan bli en god YouTuber.

Tips på hvordan du bør oppføre deg i videoer, hvordan du bør promotere deg, hvordan du lager grafikk til din kanal og rett å slett hvordan du kan få frem en veldig proff kanal.
Jeg ønsker å gå gjennom alt fra start til slutt. Hvordan du bør begynne, hva du bør fokusere på, hvordan du bruker redigerings programmer og ikke minst photoshop.

Jeg kommer til å dele hele denne "guiden" opp i flere deler slik at det ikke blir for mye informasjon på en gang. Jeg vil også legge inn noen videoer som kan hjelpe deg lettere til å forstå hvordan ting fungerer under f.eks. redigering.

Dette er et større prosjekt og krever derfor en del arbeid for å gjennomføres, så jeg kan ikke si eksakt når jeg setter i gang denne "guiden", men det blir i løpet av de kommende ukene.

Før jeg setter i gang vil jeg veldig gjerne høre hva dere selv mener om dette. Er denne "guiden" noe dere har ønske om at jeg skal lage? Skriv inn i kommentarfeltet under!

Legger også til at jeg fikk inn en del meldinger om folk som ikke fant noe kommentarfelt under innleggene mine, men det er rett å slett på grunn av at dere leser innlegget på frontsiden. Trykk dere inn på selve innlegget og kommentarfeltet dukker opp! :)



Bjørn Eriksen

Jeg er meg på grunn av at jeg ble født som meg. Elsker spill, film, mennesker og natur! Driver norges største norsktalende YouTube kanal! YouTube.com/Addexio









hits