Hvordan blir den nye Supermann-filmen?

 

 

Hvordan blir den nye Supermann-filmen?

Jeg kan ikke legge skjul på at jeg elsker superhelter - Batman, Spiderman, X-Men for å nevne noen. Men den superhelten jeg er mest glad i er uten tvil Supermann!

Siden jeg var veldig liten har Supermann alltid vært en del av meg. Tegneserier, tegnefilmer og ikke minst Supermann-filmene.
Det hender til og med den dag i dag at jeg setter meg ned å hører gjennom hele soundtracken til Supermann-filmene og nyter hvert sekund.
Nå skal det på ny pustes liv i Supermann, denne gang heter filmen "Man of Steel" - men hvordan blir denne nye fremstillingen av Supermann?

Før jeg går inn på mine tanker om hvordan jeg tror filmen og den nye Supermann blir må jeg først gå litt innpå hva som gjør meg så glad i Supermann, og hva som gjør denne helten så unik i forhold til alle andre helter.

 

Supermann

Den første viktige detaljen med Supermann er det at han er ikke som andre helter. Han har ikke én unik egenskap som gjør han til en helt, men han har en kraft over seg som er nesten gudommelig.
De fleste superhelter er som regel vanlige mennesker i gaten, som på bizzare vis får unike krefter, og ut i fra det kler seg ut som helter. Men ikke Supermann - dette er en superhelt fra starten, som i stedet kler seg ut som et menneske for å passe inn.

Dette tar meg inn på Clark Kent,  supermanns alter-ego. Karakteren er en veldig sjarmerende men på samme tid klumsen person. Han er dypt forelsket i Lois Lane, strever seg gjennom daglig jobb, og sliter med mer eller mindre alle dagligdagse ting som alle andre mennesker på planeten gjør.
Det er dette som gjør at jeg liker så godt karakteren. Clark har en fortid hvor han har mistet sine egne foreldre, mistet både venner og kjære opp gjennom årene - noe som gjør at han har alle de vanlige følelsene som vi alle har i hverdagen.
Selv om han er en udødelig skapning som tåler alt har han fortsatt et stort og varmt hjerte med følelser.

Skildringen av Clark Kent utført av Christopher Reeve i de gamle Supermann-filmene er fenomenal. Han skaper en karakter som mann ikke kan la være å bli glad i. Han er nesten så klumsen, dum og uskyldig at du nesten synes synd i han når Lois Lane gang på gang glipper gjennom fingrene hans.
Men på samme tid viser Reeve at Clark har en veldig sterk side. Han lar ikke følelsene ta kontroll. I stedet er han tolmodig og gjør det han må gjøre som den vanlige mann i gaten.

Men så er det hans andre ego - Supermann.
Igjen gjør Christopher Reeve en fantastisk skildring av karakteren. Straks Clark tar av seg brillene er han den vennlige og alltid glade Supermann.
Du kan på en måte se hvordan han trykker på en bryter i hodet og personligheten hans forandrer seg totalt - på samme tid som alle sorgene, gledene og kjærligheten fortsatt er med han.
Reeve skildrer veldig godt hvordan Supermann er det egoet som er hans egentlige 'jeg'.

Supermann er ikke en helt som kjemper i mot hvem han er, i stedet møter han alle problemene med et smil og gjør det han er her for å gjøre - nemlig å lede menneskene inn i lyset og tryggheten.
Ingenting stopper han i fra å gjøre sine oppgaver, selv om han noen ganger gjerne bryter litt sammen oppi alt savnet etter både foreldre og sin egen fortid.
Det er ikke hat eller hevn som driver han, det er ikke rettferdigheten som driver han, men i stedet er det hjertet hans. Han vil bare alle godt, både de gode og de onde.
Supermann er den karakteren som alle rellegioner på planeten prøver å skape. En person med uendelig kjærlighet, uendelig håp, og uendelige krefter - det er Jesus uten skjegg, iført rød kappe og blå stillongs om du vil.

Det er mye av dette som gjør Supermann-filmene så interessane. Godheten og varmen i karakteren. Godheten og varmen i historien. Og selv jeg som den mannlige mannen jeg er må innrømme at kjærligheten mellom Lois Lane og Clark Kent er nusselig. Supermann er fantastiske filmer som er mer enn bare historien om en superhelt med uendelig muskler, det er en dyp og rik historie som det er lett å kjenne deg selv igjen i.

 

Superman Returns

Det har gjennom tidene blitt gjort flere skildringer av Supermann. En av disse skjedde i 2006, med filmen "Superman Returns".
Personlig må jeg si at jeg liker filmen. Jeg synes det er veldig bra at musikken har blitt tatt vare på i sin episke skala, og at historien har stort fokus på det velkjente rundt Supermann, Clark Kent, Lois Lane og Lex Luthor.
Superhelten blir denne gang spilt av Brandon Routh, som jeg synes gjør en veldig god jobb på skildringen av Clark Kent. Det er tydelig at Brandon har studert Reeves skildring av Clark Kent ned til minste detalje. Måten han går på, måten han står på, og han har fått med den viktige detaljen hvor han dytter brillene opp på nesen hver gang han tar seg selv i å lyve.

Men straks Brandon er iført supermanndrakten skjer det noe rart. Det er som om karakteren mister all farge. Det er som om han plutselig skildrer superhelten som en superhelt som har lite og ingen aning på hvor han står i livet. Det virker som han er paranoid, redd, og veldig usikker på seg selv i forhold til alle rundt seg. Det finnes til og med en scene hvor Supermann spionerer på Lois Lane i det hun lager middag sammen med sin nye mann og sin egen sønn - noe hverken Supermann eller Clark Kent ville gjort mot noen mennesker.

Det virker ikke som skuespillerene eller filmskaperne helt har skjønt meningen med symbolet 'Supermann'. Det virker som dem er mer opptatt av å skildre en typisk moderne helt.
Tittelen på filmen, "Superman Returns" tilsier at det er en fortsettelse på de forrige filmene, men fortsatt sitter du som publikum med en følelse av at Supermann og Lois Lane har glemt ALT dem har gått gjennom i de tidligere filmene.
Igjen må jeg si at jeg liker filmen, det er en Supermann-film, den har sterke løft, eksplosjoner og mennesker i nød, men hjertet til Supermann mangler. Og mens jeg er inne på filmen kan det glatt sies at den beste skildringen av en karakter gjennom hele filmen er Jimmy Olsen, spilt av Sam Huntington. Jeg får latterkrampe hver eneste gang jeg ser denne stressede figuren som egentlig er fult klar over at han er del av noe større, men på samme tid velger å ikke se det. Veldig godt jobbet Sam Huntington!

 

Smallville

Så er det Smallville da. Smallville er rart. Dette er jo den velkjente ungdoms serien om livet til Clark Kent som tenåring.
Det som er litt fasinerende med denne serien er hvordan skaperne og forfatterne klarer å bygge alt rundt Clark Kent, og Supermann-egoet egentlig aldri helt kommer frem gjennom serien.
Slik jeg velger å se det blir Clark her fremstil som Supermann selv. En mye tryggere og selvsikker versjon av Clark Kent. Han er fortsatt plaget av sin egen fortid, kjærligheten og ikke minst alle andre merkelige ting som skjer med en selv som ungdom, men han er mye tryggere på seg selv. Han vet mer hvor han står, og vet hva han vil. Han er stadig ute på fyken for å hjelpe andre, slik hjertet hans sier.

Jeg synes dette er en veldig bra skildring av Clark Kent, men også en veldig, veldig annerledes versjon av figuren. Jeg velger å se på det på en sånn måte at dette var Clark før han innså at han måtte gjemme unna hvem han egentlig var. Det var i denne alderen han lærte at alle de nære og kjære ville bare bli skadet om han ikke gjemte kreftene sine bort - "With great power comes great responsibillity."
Og det var slik den "dumme" versjonen av Clark Kent ble til, det var her han for første gang delte personligheten sin i to. Mennesket Clark Kent og Guden Supermann.

 

Man of Steel

Så er det "Man of Steel" da. Planen til filmskaperne er å puste nytt liv i hele Supermann-serien, og skildre en ny utagve av Supermann.
Det finnes veldig lite informasjon om historien til denne filmen på internett. Eneste vi har å forholde oss til er de få trailerene som har dukket opp. Og som den Supermann-fanatikeren jeg er klarer ikke jeg å fantasere litt om hvordan jeg tror denne filmen kommer til å bli.

Første inntrykket du sitter med etter å ha sett traileren er at Supermann plutselig er blitt veldig, veldig seriøst. Det virker som historien er mye dypere og større.
Det virker som om de prøver å få frem både fortiden til Supermann og hans nye liv på planeten Jorden.
Den første detaljen jeg la merke til er hvordan Clark Kent virker mer som en "Smallville" utgave av Clark. En karakter som tydelig har vært gjennom mye men legger i stedet ut på flykt og gjemmer seg fra hans egentlige 'jeg'.

På samme tid virker det som om han ikke klarer å la være å være 'jeg'. En av scenene i traileren viser Clark Kent, med overgrodd skjegg, i det han løfter noe veldig tung på noe som ser ut som en brennende oljeplatform. Dette mener jeg tyder på at han ikke har lyst å være Supermann helt enda, men han har ikke noe annet valg. Hjertet hans klarer ikke å la være.

På samme tid virker det som en mye mer ensom Clark Kent. Det virker som om han bærer noe veldig tungt over seg. Noe jeg tror kan ha noe med tapet av sin stefar som har grodd seg inn som sorg.
Og det er her jeg blir litt skeptisk. Det virker som om det blir fremstilt en mye mer depressiv og ensom karakter. Noe som kan tyde på at det er litt element av det å være rebelsk i denne filmen, noe som stadig blir brukt i skildringen av karakterer i filmer den dag i dag. Wolverine er et bra eksempel på en figur som er ensom, og "jeg klarer meg fint alene, ha dæ vekk!".

Supermann derimot virker som den typiske Supermann slik han skal være. Han har fått ny drakt, og har tydelig dette sjarmerende smilet om munnen. Selvsikker og bestemt. Eneste som mangler er den lille krøllete hårstubben nedover pannen.
Det er tydelig at det under et punkt i filmen vil gå opp for Clark hvem han egentlig er, og hva han er nødt til å gjøre. Og når han først bestemmer seg for å gjøre dette gjør han det med stil.
I traileren vises det en scene hvor Supermann huker ned på bakken, setter knytteneven ned i isen, og bakken under han begynner å riste før han skyter seg ut i atmosfæren.
Dette virker som symbolet i filmen som symboliserer skiftet fra usikker til selvsikker i karakteren. Det jeg håper i denne sammenheng er at han ikke blir en selvsikker, motbydelig drittsekk som mange karakterer blir i dagens filmer.

Når det gjelder filmen i sin helhet har jeg stor, stor, veldig, veldig stor tro på denne filmen! Det virker som om ting blir tatt mye mer seriøst i denne filmen og gjort om til noe mer dystert og mørkt - på samme tid som det er hint om at skaperne ikke har glemt Supermann oppi alt dette.
Jeg håper at det denne gang er litt mer fokus på politik i historien. En av de tingene som mangler i de gammle filmene er et bilde over hva menneskene eller folket selv tenker og føler om denne gudommelige skapningen som har kommet til planeten deres.
Skal vi se på hvor paranoide og "triggerhappy" vi mennesker er i dagens samfun ville vi gått ut i all-out-war om en slik skapning hadde landet på vår planet. VI hadde ikke sett på han som en helt, men vi hadde sett på han som en trussel - en trussel for alt vi har bygget opp innen olje og industri.
I traileren er det tydelig at Supermann er blitt tatt inn i hjern av millitæret, for så å bli avhørt. Kan dette være menneskenes skepsis til denne nye innbyggeren på Jorden?

Jeg gleder meg til denne filmen. Det er mange, mange år siden jeg har gledet meg mer til en film enn denne.
Men det er en aller siste ting som gjør meg bekymret, og det er noe som går igjen i alle dagens storfilmer. Jeg er bekymret for at første 75% av filmen vil være dyp og oppslukende, mens siste 25% av filmen handler om å stappe inn mest mulig eksplosjoner og bruke opp filmbudsjettet i et stort jafs - slik som Transformers 2 bare var en kaklende kalkun tver gjennom siste delen.

Utenom dette gleder jeg meg!

I'ts a plane! I'ts a bird! I'ts a brand new and very serious version of Superman!



2 baconskiver

Crystal

06.06.2013 kl.17:32

ÆÆÆÆæææææhh Veldig gira på skriving her :/ skal lese så mye eg gidd ivertfall....

Even

06.06.2013 kl.21:01

Du sko ha laget ei bok bjørn =D

Skriv en ny kommentar

Bjørn Eriksen

Jeg er meg på grunn av at jeg ble født som meg. Elsker spill, film, mennesker og natur! Driver norges største norsktalende YouTube kanal! YouTube.com/Addexio









hits