Vil du vinne et hvilket som helst spill? (Juni - Nr. 2)
  • Postet: 12.06.2013

Jeg annonserer vinner og deler ut mer spill!

Da har jeg annonsert den heldige vinneren av forrige konkurranse som får et spill helt gratis av meg! Vinneren annonseres i videoen nedenfor!

Det var tydelig at denne konkurransen ble populær - av den grunn kjører jeg en ny identisk konkurranse!
Alt du trenger å gjøre er å skrive inn ett spill som du ønsker deg i kommentarfeltet nedenfor. Det kan være spill til alle type platformer - Xbox, PlayStation, PC osv.

Mandag, 1 Juli vil jeg plukke ut en tilfeldig vinner som får spillet av meg!

Hva venter du på? Sleng inn ditt spill-ønske!

Sjekk ut YouTube-kanalen min, Twitter og Facebook, jeg tar i mot all den støtten jeg kan få!

Lykke til!

(Informerer om at vinneren vil bli kontaktet gjennom epost, så ikke glem å fyll inn epost i det du kommenterer!)

Escape from Planet Earth og latterkrampe!
  • Postet: 07.06.2013

 

 

Espace form Planet Earth og latterkrampe!

Jeg elsker animasjonsfilmer, både de som er mer voksne av seg, som feks Final Fantasy og de som tydelig er siktet til barn - jeg er jo et barn til sinns, så hvorfor ikke?

Fimen starter med Scorch Supernova som er på oppdrag: "Save the adorable babies" - bare navnet på oppdraget fikk meg til å skrattle. Jeg visste at nå kunne jeg sette meg godt til rette å se et veldig morsomt eventyr.

Scorch Supernova er en astronaut fra planeten Baab, og blir sett på som en folkehelt på denne rare planeten. Med hjelp av sin bror Gary Supernova, som jobber på "Mission Control" blir Scorch sendt ut på utallige oppdrag rundt i galaksen hvor han fikser biffen på sin egen rare måte. Scorch er musklene, mens Gary er hjernen bak det hele.

Så dukker det opp et S.O.S signal fra en planet innbyggerne på Baab kaller "The Dark Planet", og Scorch blir straks veldig giret på å dra ut på oppdraget - ikke om en uke, ikke om et døgn, men STRAKS!
Men Gary er ikke enig. Han mener oppdraget er veldig farlig ettersom ingen har noen gang kommet tilbake fra "The Dark Planet", og krever derfor at dette planlegges grundig.
Uten at Gary er klar over det prøver utolmodige Scorch å snike seg om bord i et skip klar for et nytt oppdrag, men blir fort oppdaget av Gary - som er er langt i fra glad.
Brødrene ender opp med en krangel om hvem som er helten oppi det hele, og hvem som har den mest meningsfylle rollen - noe som fører til at Gary til slutt sier opp jobben.

Men dette stopper ikke Scorch. Han skal ut på et nytt oppdrag hvor han kan vise hvorfor han er den beste av de beste astronautene.
Scorch kommer seg til "The Dark Planet" hvor han kommer over noe som han kaller et vakkert lys. For oss som ser på er det tydelig en 7'eleven kiosk han har oppdaget - han er kommet til Jorden!

Men romvesener er ikke noe nytt for menneskene. Før Scorch vet ordet av det er han omringet av soldater som etter en lang kamp endelig klarer å fange ham, for så å flytte han til velkjente Area 51.
Imens alt dette foregår kan befolkningen på Baab se dette utspille seg på direkte TV, og Gary ser seg nødt til å redde broren sin. 
Eneste problemet er at han er en pyse, en veldig spinkel og et lite geni av en pyse.

Kip, sønnen til Gary, vil ikke la Onkel Scorch være fanget på denne planeten. Han blir besatt på å reise til "The Dark Planet" for å redde han, men ettersom Kip bare er en liten guttunge kan ikke Gary la han dra ut på et så farlig oppdrag - istedet hopper han inn i skipet og eventyret er i gang.

Det går ikke noe bedre for Gary, han krasjlander med et smell og har uflaksen med seg fra første stund. Det tar heller ikke lang tid før han også blir fanget av menneskene og fraktet til Area 51.
Der møter han flere andre romvesner fra andre planeter, som også blir holdt i fangenskap - og dette åpner for en fantastisk film.

Escape from Planet Earth er et fantastisk morsomt eventyr, spekket med eksplosjoner, utrolig morsome dialoger, og ikke minst egotrippen til Scorch som topper alle topper.
Alt som blir satt i sving for å redde hverandre ut av Area 51 er bare helt episk. Filmen drar deg med på et eventyr som du ikke kan la være å bli glad i.
God musikk, veldig bra animert, og veldig morsome karakterer gjør filmen til en suksess i mine øyne!

Liker du animasjonsfilmer som ikke tar seg selv seriøst, animasjonsfilmer som er spekket med action, latter og fantasi - da er Escape from Planet Earth filmen for deg!
Jeg anbefaler denne familiefilmen på det sterkeste! 

Hvordan blir den nye Supermann-filmen?
  • Postet: 06.06.2013

 

 

Hvordan blir den nye Supermann-filmen?

Jeg kan ikke legge skjul på at jeg elsker superhelter - Batman, Spiderman, X-Men for å nevne noen. Men den superhelten jeg er mest glad i er uten tvil Supermann!

Siden jeg var veldig liten har Supermann alltid vært en del av meg. Tegneserier, tegnefilmer og ikke minst Supermann-filmene.
Det hender til og med den dag i dag at jeg setter meg ned å hører gjennom hele soundtracken til Supermann-filmene og nyter hvert sekund.
Nå skal det på ny pustes liv i Supermann, denne gang heter filmen "Man of Steel" - men hvordan blir denne nye fremstillingen av Supermann?

Før jeg går inn på mine tanker om hvordan jeg tror filmen og den nye Supermann blir må jeg først gå litt innpå hva som gjør meg så glad i Supermann, og hva som gjør denne helten så unik i forhold til alle andre helter.

 

Supermann

Den første viktige detaljen med Supermann er det at han er ikke som andre helter. Han har ikke én unik egenskap som gjør han til en helt, men han har en kraft over seg som er nesten gudommelig.
De fleste superhelter er som regel vanlige mennesker i gaten, som på bizzare vis får unike krefter, og ut i fra det kler seg ut som helter. Men ikke Supermann - dette er en superhelt fra starten, som i stedet kler seg ut som et menneske for å passe inn.

Dette tar meg inn på Clark Kent,  supermanns alter-ego. Karakteren er en veldig sjarmerende men på samme tid klumsen person. Han er dypt forelsket i Lois Lane, strever seg gjennom daglig jobb, og sliter med mer eller mindre alle dagligdagse ting som alle andre mennesker på planeten gjør.
Det er dette som gjør at jeg liker så godt karakteren. Clark har en fortid hvor han har mistet sine egne foreldre, mistet både venner og kjære opp gjennom årene - noe som gjør at han har alle de vanlige følelsene som vi alle har i hverdagen.
Selv om han er en udødelig skapning som tåler alt har han fortsatt et stort og varmt hjerte med følelser.

Skildringen av Clark Kent utført av Christopher Reeve i de gamle Supermann-filmene er fenomenal. Han skaper en karakter som mann ikke kan la være å bli glad i. Han er nesten så klumsen, dum og uskyldig at du nesten synes synd i han når Lois Lane gang på gang glipper gjennom fingrene hans.
Men på samme tid viser Reeve at Clark har en veldig sterk side. Han lar ikke følelsene ta kontroll. I stedet er han tolmodig og gjør det han må gjøre som den vanlige mann i gaten.

Men så er det hans andre ego - Supermann.
Igjen gjør Christopher Reeve en fantastisk skildring av karakteren. Straks Clark tar av seg brillene er han den vennlige og alltid glade Supermann.
Du kan på en måte se hvordan han trykker på en bryter i hodet og personligheten hans forandrer seg totalt - på samme tid som alle sorgene, gledene og kjærligheten fortsatt er med han.
Reeve skildrer veldig godt hvordan Supermann er det egoet som er hans egentlige 'jeg'.

Supermann er ikke en helt som kjemper i mot hvem han er, i stedet møter han alle problemene med et smil og gjør det han er her for å gjøre - nemlig å lede menneskene inn i lyset og tryggheten.
Ingenting stopper han i fra å gjøre sine oppgaver, selv om han noen ganger gjerne bryter litt sammen oppi alt savnet etter både foreldre og sin egen fortid.
Det er ikke hat eller hevn som driver han, det er ikke rettferdigheten som driver han, men i stedet er det hjertet hans. Han vil bare alle godt, både de gode og de onde.
Supermann er den karakteren som alle rellegioner på planeten prøver å skape. En person med uendelig kjærlighet, uendelig håp, og uendelige krefter - det er Jesus uten skjegg, iført rød kappe og blå stillongs om du vil.

Det er mye av dette som gjør Supermann-filmene så interessane. Godheten og varmen i karakteren. Godheten og varmen i historien. Og selv jeg som den mannlige mannen jeg er må innrømme at kjærligheten mellom Lois Lane og Clark Kent er nusselig. Supermann er fantastiske filmer som er mer enn bare historien om en superhelt med uendelig muskler, det er en dyp og rik historie som det er lett å kjenne deg selv igjen i.

 

Superman Returns

Det har gjennom tidene blitt gjort flere skildringer av Supermann. En av disse skjedde i 2006, med filmen "Superman Returns".
Personlig må jeg si at jeg liker filmen. Jeg synes det er veldig bra at musikken har blitt tatt vare på i sin episke skala, og at historien har stort fokus på det velkjente rundt Supermann, Clark Kent, Lois Lane og Lex Luthor.
Superhelten blir denne gang spilt av Brandon Routh, som jeg synes gjør en veldig god jobb på skildringen av Clark Kent. Det er tydelig at Brandon har studert Reeves skildring av Clark Kent ned til minste detalje. Måten han går på, måten han står på, og han har fått med den viktige detaljen hvor han dytter brillene opp på nesen hver gang han tar seg selv i å lyve.

Men straks Brandon er iført supermanndrakten skjer det noe rart. Det er som om karakteren mister all farge. Det er som om han plutselig skildrer superhelten som en superhelt som har lite og ingen aning på hvor han står i livet. Det virker som han er paranoid, redd, og veldig usikker på seg selv i forhold til alle rundt seg. Det finnes til og med en scene hvor Supermann spionerer på Lois Lane i det hun lager middag sammen med sin nye mann og sin egen sønn - noe hverken Supermann eller Clark Kent ville gjort mot noen mennesker.

Det virker ikke som skuespillerene eller filmskaperne helt har skjønt meningen med symbolet 'Supermann'. Det virker som dem er mer opptatt av å skildre en typisk moderne helt.
Tittelen på filmen, "Superman Returns" tilsier at det er en fortsettelse på de forrige filmene, men fortsatt sitter du som publikum med en følelse av at Supermann og Lois Lane har glemt ALT dem har gått gjennom i de tidligere filmene.
Igjen må jeg si at jeg liker filmen, det er en Supermann-film, den har sterke løft, eksplosjoner og mennesker i nød, men hjertet til Supermann mangler. Og mens jeg er inne på filmen kan det glatt sies at den beste skildringen av en karakter gjennom hele filmen er Jimmy Olsen, spilt av Sam Huntington. Jeg får latterkrampe hver eneste gang jeg ser denne stressede figuren som egentlig er fult klar over at han er del av noe større, men på samme tid velger å ikke se det. Veldig godt jobbet Sam Huntington!

 

Smallville

Så er det Smallville da. Smallville er rart. Dette er jo den velkjente ungdoms serien om livet til Clark Kent som tenåring.
Det som er litt fasinerende med denne serien er hvordan skaperne og forfatterne klarer å bygge alt rundt Clark Kent, og Supermann-egoet egentlig aldri helt kommer frem gjennom serien.
Slik jeg velger å se det blir Clark her fremstil som Supermann selv. En mye tryggere og selvsikker versjon av Clark Kent. Han er fortsatt plaget av sin egen fortid, kjærligheten og ikke minst alle andre merkelige ting som skjer med en selv som ungdom, men han er mye tryggere på seg selv. Han vet mer hvor han står, og vet hva han vil. Han er stadig ute på fyken for å hjelpe andre, slik hjertet hans sier.

Jeg synes dette er en veldig bra skildring av Clark Kent, men også en veldig, veldig annerledes versjon av figuren. Jeg velger å se på det på en sånn måte at dette var Clark før han innså at han måtte gjemme unna hvem han egentlig var. Det var i denne alderen han lærte at alle de nære og kjære ville bare bli skadet om han ikke gjemte kreftene sine bort - "With great power comes great responsibillity."
Og det var slik den "dumme" versjonen av Clark Kent ble til, det var her han for første gang delte personligheten sin i to. Mennesket Clark Kent og Guden Supermann.

 

Man of Steel

Så er det "Man of Steel" da. Planen til filmskaperne er å puste nytt liv i hele Supermann-serien, og skildre en ny utagve av Supermann.
Det finnes veldig lite informasjon om historien til denne filmen på internett. Eneste vi har å forholde oss til er de få trailerene som har dukket opp. Og som den Supermann-fanatikeren jeg er klarer ikke jeg å fantasere litt om hvordan jeg tror denne filmen kommer til å bli.

Første inntrykket du sitter med etter å ha sett traileren er at Supermann plutselig er blitt veldig, veldig seriøst. Det virker som historien er mye dypere og større.
Det virker som om de prøver å få frem både fortiden til Supermann og hans nye liv på planeten Jorden.
Den første detaljen jeg la merke til er hvordan Clark Kent virker mer som en "Smallville" utgave av Clark. En karakter som tydelig har vært gjennom mye men legger i stedet ut på flykt og gjemmer seg fra hans egentlige 'jeg'.

På samme tid virker det som om han ikke klarer å la være å være 'jeg'. En av scenene i traileren viser Clark Kent, med overgrodd skjegg, i det han løfter noe veldig tung på noe som ser ut som en brennende oljeplatform. Dette mener jeg tyder på at han ikke har lyst å være Supermann helt enda, men han har ikke noe annet valg. Hjertet hans klarer ikke å la være.

På samme tid virker det som en mye mer ensom Clark Kent. Det virker som om han bærer noe veldig tungt over seg. Noe jeg tror kan ha noe med tapet av sin stefar som har grodd seg inn som sorg.
Og det er her jeg blir litt skeptisk. Det virker som om det blir fremstilt en mye mer depressiv og ensom karakter. Noe som kan tyde på at det er litt element av det å være rebelsk i denne filmen, noe som stadig blir brukt i skildringen av karakterer i filmer den dag i dag. Wolverine er et bra eksempel på en figur som er ensom, og "jeg klarer meg fint alene, ha dæ vekk!".

Supermann derimot virker som den typiske Supermann slik han skal være. Han har fått ny drakt, og har tydelig dette sjarmerende smilet om munnen. Selvsikker og bestemt. Eneste som mangler er den lille krøllete hårstubben nedover pannen.
Det er tydelig at det under et punkt i filmen vil gå opp for Clark hvem han egentlig er, og hva han er nødt til å gjøre. Og når han først bestemmer seg for å gjøre dette gjør han det med stil.
I traileren vises det en scene hvor Supermann huker ned på bakken, setter knytteneven ned i isen, og bakken under han begynner å riste før han skyter seg ut i atmosfæren.
Dette virker som symbolet i filmen som symboliserer skiftet fra usikker til selvsikker i karakteren. Det jeg håper i denne sammenheng er at han ikke blir en selvsikker, motbydelig drittsekk som mange karakterer blir i dagens filmer.

Når det gjelder filmen i sin helhet har jeg stor, stor, veldig, veldig stor tro på denne filmen! Det virker som om ting blir tatt mye mer seriøst i denne filmen og gjort om til noe mer dystert og mørkt - på samme tid som det er hint om at skaperne ikke har glemt Supermann oppi alt dette.
Jeg håper at det denne gang er litt mer fokus på politik i historien. En av de tingene som mangler i de gammle filmene er et bilde over hva menneskene eller folket selv tenker og føler om denne gudommelige skapningen som har kommet til planeten deres.
Skal vi se på hvor paranoide og "triggerhappy" vi mennesker er i dagens samfun ville vi gått ut i all-out-war om en slik skapning hadde landet på vår planet. VI hadde ikke sett på han som en helt, men vi hadde sett på han som en trussel - en trussel for alt vi har bygget opp innen olje og industri.
I traileren er det tydelig at Supermann er blitt tatt inn i hjern av millitæret, for så å bli avhørt. Kan dette være menneskenes skepsis til denne nye innbyggeren på Jorden?

Jeg gleder meg til denne filmen. Det er mange, mange år siden jeg har gledet meg mer til en film enn denne.
Men det er en aller siste ting som gjør meg bekymret, og det er noe som går igjen i alle dagens storfilmer. Jeg er bekymret for at første 75% av filmen vil være dyp og oppslukende, mens siste 25% av filmen handler om å stappe inn mest mulig eksplosjoner og bruke opp filmbudsjettet i et stort jafs - slik som Transformers 2 bare var en kaklende kalkun tver gjennom siste delen.

Utenom dette gleder jeg meg!

I'ts a plane! I'ts a bird! I'ts a brand new and very serious version of Superman!

Prison Architect eller Prison of Bugs?
  • Postet: 29.05.2013

 

 

Prison Architect eller Prison of Bugs?

Den siste tiden har jeg brukt en del timer på spillet Prison Architect, og selv om jeg er ganske hektet på det er jeg fremdeles veldig skeptisk til spillet i sin helhet.

Spillet går ut på å bygge å drive ditt eget fengsel. Det hele starter med at du bruker dine 8 arbeidere til å bygge opp bygningene du trenger - som dusj, kantine, celler, kjøkken, verksted etc.
Du må deretter ansette personalet som skal styre fengselet, f.eks. vakter og leger.
Etter en stund kommer så fangene rullende inn. Jobben din som spiller blir da å passe på at alle «needs» som fangene har blir oppfylt og passe på at ingen klarer å slippe ut av fengselet før tiden deres i fengselet er over.
Du må sette opp daglige rutiner for fangene som involverer mat, dusj, friluft og muligheten til å få besøk av sine familier.

I starten har du 8 fanger, noe som betyr at det å ha full kontroll over fengselet og fangene er null problem - hadde det ikke vært for alle de sykt irriterende bugsene da...
Fanger klarer å sette seg fast i vegger, vakter patruljerer på feil steder, og kokkene dine setter seg fast slik at fangene ikke får maten dem skal ha daglig.
Når det da også plutselig dukker opp en buss med over 20 nye fanger blir alt plutselig bare et stort kaos.

Vaktene klarer ikke å holde følge med fangene, kokkene klarer ikke å lage nok mat, og arbeiderne dine klarer ikke en gang å bygge det du gir dem beskjed om. Istedet for å plassere toalettet du ba dem om å plassere velger dem heller å sette det midt i en døråpning slik at fangene bare kan spasere rett ut av fengselet.
Og om du tror det er så enkelt at du bare kan be en arbeider plukke opp toalettet for å plassere det der det hører hjemme så tar du grådig feil - spillet burde hett Prison of Bugs.

Nå skal det sies at spillet er i alpha, og selvfølgelig kan en ikke forvente at alt skal fungere som varm kniv i smør i en så tidlig versjon, men det er nøyaktig dette jeg reagerer litt på.
Utviklerne har valgt å selge spillet allerede i alpha versjon. Grunnlaget dem bruker for å ta betalt for alpha er at vi kan hjelpe dem å utvikle spillet.
Selvfølgelig er dette en fin taktikk for å få fart i utviklingen av spillet og økonomien, men å begynne salget så tidlig som alpha mener jeg blir litt feil.

Spillet er utrolig gøy, og da mener jeg UTROLIG gøy, men det er ikke spillbart. Du møter stadig på totalt unødvendige bugs som burde blitt prioritert å fikset mye før alt annet dem spytter ut i oppdateringene sine.
F.eks. dette at det konstant kommer inn nye fanger og du til slutt går tom for plass å utvide fengselet burde vel kanskje hatt litt høyere prioritet enn andre ting.

Igjen, jeg skjønner at dem velger å selge spillet i alpha, og det er gøy at vi kan spille spillet allerede nå, men når jeg såg den ene traileren deres ble jeg litt sjokkert over innstillingen dem har til spillet selv.
I traileren vises det en vakt som blir omringet av sinte fanger, og i bakgrunn sitter spillutviklerne selv å forteller hvordan denne vakten ikke har noen mulighet til å forsvare seg for det rett å slett ikke er lagt inn i spillet enda.
Slikt reagerer jeg på, jeg synes det er totalt unødvendig å begynne og ta betalt for et spill når utviklerne selv egentlig sier at spillet ikke fungerer som det skal enda.
Vaktene kan nå forsvare seg, så dette er blitt fikset, men kunne de ikke ventet til beta versjonen i det minste før dem lanserte spillet?

Poenget jeg vil frem til er det at jeg synes indie-utviklere i dag tar seg litt vel mye frihet til å ta betalt for spillene før dem i det hele tatt er spillbare. Selvfølgelig kan spillet være gøy i alpha men det som nå kommer til å skje er at jeg blir lei spillet før det i det hele tatt er noen ferdig fullversjon i siktet.
Jeg føler det utviklerne driver med her er å utnytte publikum for å tjene inn penger på et uferdig produkt for så å gjemme seg bak det grunnlaget at dem tar betalt for å få hjelp til utviklingen.
Så langt har dem fått inn ca 2 500 00 dollar, det utgjør rundt 14 000 000 norske kroner - og arbeiderne klarer fortsatt å sette fra seg toalettene i døråpninger?

Hva mener du? Kommenter gjerne!

Hva med en tur ut i verdensrommet?
  • Postet: 17.05.2013

 

Hva med en tur ut i verdensrommet?

Jeg oppdaget Kerbal Space Program ved et uhell på YouTube da jeg var på let etter tutorial-videoer til Universe Sandbox - en slags rom-simulator.
Etter ca 10 sekunder inn i en video var jeg allerede bestemt på at dette spillet er perfekt for meg!

Kerbal Space Program, eller KSP som det populært blir kalt, er en veldig humoristisk men på samme tid realistisk rom-simulator.
Spillet går ut på å lage dine egne raketter del for del, for så å ta astronauter med deg ut i verdensrommet. Det finnes utallige simulatorer der ute som prøver på det samme, inkludert en simulator uvtiklet av NASA selv, men ingen av disse simulatorene lever opp til det KSP er.

På planeten Kerbin lever det noen rare skapninger som drømmer om å reise ut i verdensrommet. Din oppgave er å hjelpe dem å sette sammen en rakett som vil ta dem ut av atmosfæren og inn i det store mørke rommet.
For å få dette til må du hvirkelig bruke hodet ditt og holde tungen rett i munn. Raketten må være aerodynamisk, den må ikke være for tung, den må ha korrekt mengde bensin, osv.
På raketten kan du lage egne moduler, som f.eks. en landingsmodul som du kan bruke til å transportere astronauter fra Kerbin og ned på andre planeter.

Det er hovedsaklig et spill som er stappet med både humor og veldig mye gameplay, men på samme tid har det et realistisk preg over seg. Du må lære deg litt hvordan luftmotstand fungerer, du må lære deg hvordan du legger både raketter, romferger og stasjoner ut i bane, og du må lære deg hvordan du utfører den perfekte landingen.
Det er nettopp dette jeg elsker med spillet. Jeg elsker hvordan spillet kombinerer realisme og fantasi. Det er ingenting som er mer gøy enn å bygge din egen rakett og se den ta av fra Kerbin for så en time senere lande trygt på en ukjent planet.
Følelsen du får i det du lander og kan gå ut av landingsmodulen din er fantastisk - du føler hvirkelig at du har klart å mestre noe.



Det finnes veldig gode opplærings-oppdrag inne i spillet, men den beste måten å lære dette spillet på er å prøve og feile - og gjerne studere de utallige mengdene med KSP videoer som finnes på nettet.
Jeg holder selv på med min egen KSP serie på YouTube hvor jeg prøver ut forskjellige oppdrag i håp om å til slutt ha besøkt alle planetene og månene i spillet.

Ved første øyekast ser spillet veldig enkelt ut, men i det du tar av fra oppskytnignsrampen snur ting veldig fort - ting begynner plutselig å bli veldig komplisert og du har ikke tid til å feilberegne noe som helst.
Feilberegner du vil du mest sannsynlig ende opp med en astronaut som vil sveve rundt i verdensrommet i all tid, eller en som rett å slett aldri kommer seg hjem igjen etter å ha landet på en annen planet.
Men dette gjør bare spillet enda bedre, for hvordan løser du dette? Jo! Du må lage en ny rakett og sette i gang en egen komplisert redningsaksjon!

Jeg har spilt dette spillet i mange, mange, veldig mange timer og jeg er ikke en gang litt lei spillet. Det er noe med denne følelsen av å skyte raketten opp fra oppskytningsrampen og mestre oppdraget du har plottet ut foran deg. Spillet er mildt sagt genialt!

Sjekk ut mine videoer fra spillet for å få et litt dypere innblikk i hva som gjør spillet så genialt!

Verdens største Harlem Shake i HD?
  • Postet: 13.05.2013

 

 Verdens største Harlem Shake i HD?

Dette kan være den største Harlem Shaken som er gjort i Minecraft (HD), vertfall ettersom den infoen jeg finner på nettet. Har noen formening om dette ikke stemmer vennligst si i fra!

Tidligere i dag skulle vi i gang med innspilling til min "20 000 spesial" video til kanalen min, men grunnet at det sto flere tusen å ventet på å få komme inn på serveren klarte ikke systemet vårt alt trafikken.
Resultatet var at vi måtte avblåse hele prosjektet.

Senere på kvelden åpnet vi serveren, og plutselgi var det 215 brukere online og ting såg ut til å fungere som varm kniv i smør. Spontant gjorde vi opptaket til min 20 000 spesial.
Da jeg var ferdig med opptaket var det noen som brølte ut "Harlem Shake!" - her er resulatet på en veldig, veldig spontan Harlem Shake! 

 

Er jeg den eneste som ikke likte GTA IV?
  • Postet: 12.05.2013

 

Er jeg den eneste som ikke likte GTA IV?

 

Jeg ble sittende å diskutere spill med en venn for noen dager siden, hvor fokus var å prate litt om de spillene vi mente var helt tipp topp.
Under en slik diskusjon er det vel umulig å unngå at Grand Theft Auto dukker opp, men hvorfor Grand Theft Auto IV? Det er jo ikke noe tipp topp spill...?

 

 

Grand Theft Auto

 

Jeg husker enda når jeg prøvde det første GTA spillet som ble utgitt. Det var så utrolig gøy å løpe fritt rundt i en by å bare slå deg løs. En ting jeg husker spesielt godt var musikken når du hoppet inn i bilene. Musikken reflekterte på en måte biltypen du kjørte. Hoppet du f.eks. inn i en pickup så var det jo naturligvis country på radioen. Veldig morsomt!


GTA er et tipp topp spill!

 

 

Grand Theft Auto II

 

GTA II var også gøy. Det var på en måte hele forgjengeren opp igjen bare mye bedre. Det var vel egentlig ikke noe spesiell overhaling på grafikken eller lyden, men spillet var større. Jeg husker enda at jeg stadig prøvde å finne denne berømte monstertrucken som skulle stå et sted i byen.


GTA II er et tipp topp spill!

 

 

Grand Theft Auto III

 

Så kommer GTA III i full 3D!
På den tiden var faktisk dette spillet veldig nyskapende...eller...vertfall nyskapende i den form at du her kunne slå deg mer løs enn andre slike type spill. Vi hadde jo på den tiden et spill som heter Driver, som på en måte lignet litt.

Men GTA III var det første spillet i sin klasse hvor du faktisk kunne gå ut av bilen din, slå ned en stakkars gammel dame for deretter og forsvinne i et helikopter. Humoren i spillet var bare helt fantastisk, jeg koste meg hvert sekund med GTA III og jeg har aldri blitt mer skuffet enn når jeg hadde spilt gjennom hele spillet - jeg vil ha mer!


GTA III er et tipp topp spill!

 

 

Grand Theft Auto: Vice City

 

GTA: Vice City er kanskje min favoritt i serien. Jeg elsker atmosfæren i spillet og hvordan spillet skaper en veldig gjennomført parodi av 80 tallet. Musikken i bilene er bare så utrolig lattis hver eneste gang.
Jeg klarte jo aldri å la være å få latterkrampe når du trillet rundt på en moped med en hel politi-hær etter deg iført fargerike 90 talls klær.


GTA: Vice City er et tipp topp spill!

 

 

Grand Theft Auto: San Andreas

 

GTA: San Andreas, trenger jeg egentlig si noe om det?
GTA: San Andreas er et fenomen vi aldri vil se i hverken denne serien eller spillindustrien igjen tror jeg.


Det at det denne gang var 3 forskjellige byer med hver sin egen atmosfære, og ikke minst muligheten til å kjøre ut på landet gjorde dette spillet mer eller mindre perfekt. En annen ting med dette spillet var at de denne gang hadde mye mer fokus på humor, men litt mer avansert humor istedet for den typiske prompe-humoren (*host* Saints Row *host*).


Rockstar hadde tydelig våget å være litt mer grove i dette spillet.
Et eksempel på det er jo at den første utgivelsen av spillet måtte trekkes tilbake når foreldre verden rundt freaket helt ut etter å ha oppdaget en spillbar sex-scene i spillet. Jeg synes bare det var morsomt jeg.


GTA San Andreas er et tipp topp spill x2!

 

 

Grand Theft Auto IV

 

Så kommer GTA IV. Jeg tror det beste er at jeg tar frem det som faktisk er bra med spillet, så heller ta det som er dårlig til slutt.
Grafikken er super! Jeg satt litt med haka i gulvet første gang jeg startet spillet. Musikken og radiokanalene er veldig bra, noe de som regel alltid er i GTA.
Skyte-mekanismen hadde fått en makeover som jeg følte fungerte mye bedre. Skuespillet var veldig, veldig bra gjennomført!


Men så kommer det som drar spillet ned...

Hva skjer med at atmosfæren i spillet får deg til å føle at du står på en gravplass midt på mørkeste natta? Det er ingen farger, det er trist og kaldt.
Hva skjer med at historien i spillet ikke fanger deg i det hele tatt? Jeg liker ikke historien rundt Niko Bellics familie. Jeg ser at det kan være et morsomt plott med en slik historie, men GTA IV får det ikke til.
Den er rett å slett kjedelig og forutsigbar.
Og hva skjer med alt fokuset på narkotika? Det er helt greit å putte dette inn i spillet, som også er blitt gjort i forgjengeren, men her blir det ikke fremstilt som noe idiotisk eller morsomt, her blir det på en måte tatt veldig seriøst og på en måte som om det er 'ok' med narkotika.


Det er kun en karakter i spillet som fikk meg til å le; Bruce, eller "Brucie". En muskelskar totalt hektet på treningen sin og sin egen mojo. Jeg har aldri sett et morsommere glis og en livligere spillkarakter i hele mitt liv.
Men resten av karakterene er egentlige ikke morsomme, de er bare dønn seriøse med veldig mørk og dyster atmosfære over seg.


Hele poenget mitt er bare at alle, da mener jeg alle GTA spillene, hadde opp til GTA IV hatt fokus på humor, litt overdrivelse, historie og fantastisk game-play. Det var gøy å spille GTA, det var faktisk drit gøy å spille GTA.
Men med GTA IV så er det liksom ikke gøy på samme måten. Spillet er så seriøst at du føler ikke lengre for å trekke i smilebåndet.


Selvfølgelig er det bra game-play, bra grafikk og lyd, og ikke minst muligheten til multiplayer, men helheten i spillet er milevis fra kvaliteten til forgjengerne.


GTA IV er ikke et tipp topp spill!


 

Konklusjonen min

 

Konklusjonen min er; om du skal kjøpe et GTA spill, kjøp heller et av de eldre spillene i serien. Spillene er bare så utrolig mye mer underholdende og morsomme. Pluss at du kan gjøre mye mer i de spillene.
Nå er GTA V rett om hjørnet og jeg gleder meg til å se hva de har funnet på denne gang.
Jeg bare håper at de har gått litt tilbake og hentet inn mer elementer fra de gamle spillene og at det ikke igjen blir et grått, trist og kjedelig spill i serien.

 

Sleng inn kommentarer på hva du synes om GTA og hvilket som er din favoritt i serien under!

 

Kjeder du deg? Prøv Cut The Rope!
  • Postet: 10.05.2013



 

Kjeder du deg? Prøv Cut The Rope!
 

Har du noen gang hatt en sånn dag hvor du har så veldig lyst å spille noe, men på samme tid orker du ikke å spille? Du føler bare ikke for å stresse med spillene du har installert. Du har liksom bare lyst å spille noe veldig, veldig enkelt men fortsatt genialt - Cut The Rope er svaret!

Jeg fikk prøve Cut The Rope, iPad versjonen, første gang på flyet ned til Minecon i Paris. På den tiden hadde jeg en helt enorm flyskrekk, men spillet kurerte meg. Jeg ble så slukt inn i spillet at jeg glemte helt jeg satt på et fly, og siden den turen har jeg blitt kurert 100% for flyskrekk. Litt rart, men et faktum.

Spillet går rett å slett ut på at du skal frakte en liten drops inn i kjeften på noe som jeg mener på er en liten frosk, eller noe i slekt med frosker hvertfall.
Dropsen henger i tauer, og det du som spiller gjør er å kutte disse tauene slik at gravitasjonen tar over og dropsen faller. Den kan så hykke seg fast i en ny tau og du må bruke momentumet som dropsen har bygget opp til å frakte den videre.

Etterhvert som jeg skriver nå skjønner jeg at det egentlig er umulig å forklare game-playet til dette spillet. Cut The Rope er bare noe som må oppleves. Det er unikt, det er utrolig enkelt laget, det har humor, og det dreper all form for kjedsomhet. Også inkludert flyskrekk i mitt tilfelle.

Det kan installeres på iPhone, iPads og alle disse andre små duppedittene som nå er så avanserte at vi snart kan fly til månen med dem. Spillet er derfor perfekt for de som sitter mye på fly, flyplasser, busser, tog, på do eller i veldig, veldig kjedelige møter.
Det passer perfekt for deg som liker litt hjernetrim, ettersom du må bruke nøtta du har fått utdelt til å løse hvert eneste brett i spillet. Noen av disse brettene er ikke enkle å løse for å si det slik.. 

Har du ikke prøvd Cut The Rope anbefaler jeg på det varmeste at du tester det ut!

 




Vil du vinne et hvilket som helst spill?
  • Postet: 09.05.2013


 

Kunne du tenke deg et helt gratis spill? Da er du på rett sted!


Som mange vet driver jeg i dag Norges største norsktalende gaming-kanal på YouTube, utenom har jeg også bygget opp en veldig aktiv og stor fan-side på Facebook. Mitt neste steg er å puste liv i bloggen min å blogge fast om spill (og litt andre tilfeldige ting inn i mellom).

Derfor tenkte jeg å kjøre i gang en liten konurranse på bloggen min hvor du kan bli plukket ut til å få et helt gratis spill av meg. Alt du trenger å gjøre er å skrive inn ett spill i kommentarfeltet under og du er med i trekningen!

Søndag, 9 Juni vil jeg bruke en såkalt "random-number-generator" for å plukke ut en heldig vinner som får spillet tilsendt av meg!

Så hva venter du på? Skriv inn hvilket spill du ønsker deg! :D

Ikke glem å sjekk ut YouTube-kanalen min, Twitter og Facebook da, jeg tar i mot all den støtten jeg kan få!

Lykke til!

(Informerer om at vinneren vil bli kontaktet gjennom epost, så ikke glem å fyll inn epost i det du kommenterer!)

Enda en perle av et indie-spill!
  • Postet: 08.05.2013

 

Jeg legger ofte trykk på hvor glad jeg er i indie-spill. Det er bare noe helt magisk med dem. Sånn inn i mellom kommer det noen indie-spill som bare er helt utrolig genialt gjennomført.

De siste dagene har jeg hørt veldig mye prat om et spill på vår XioCo-mumble server - "Åh! Du må prøve Game Dev Tycoon Bjørn!". Selvfølgelig kunne jeg ikke la være å kjøpe spillet å teste det ut.
Jeg har i dag spilt spillet i over 10 timer og jeg måtte nettopp tvinge meg selv til å avslutte det. Dette spillet er helt fantastisk!

Spillet går enkelt å greit ut på det som er 'alle nerders våte drøm', som Hildur90 så fint sa, nemlig å drive et eget spillstudio og produsere spill.
Det finnes ingen spesiell grafikk i spillet, det du ser på bildet over er egentlig alt du ser i spillet. Selvfølgelig har du muligheten til å skifte kontorer, men grafikken er veldig enkel.
Med denne oversikten over kontoret ditt trener og velger du oppgaver til dine ansatte.

Målet med spillet er å tjene mest mulig penger på spill uten å gå konkurs. Ditt første steg i spillet er å utvikle ditt første spill, som gjøres enkelt gjennom menyer.
Her må du velge hvilken type sjanger spillet skal ha, hvilken type gameplay det skal være, og hvilken type grafikk-teknologi du vil bruke.
Velger du f.eks. "Verdensrommet" som sjanger kan det være lurt å velge "Eventyr" som gameplay-type på spillet, ettersom verdensrommet og eventyr går hand i hand i spillindustrien.
Etter du har utviklet spillet vil media gi deg en score på spillet for å se hvor bra du faktisk har gjort det, så begynner pengene å rulle inn!

Det som gjør spillet så fantastisk er at det er basert på sjanser. I et øyeblikk kan du sitte med 5 millioner på konto, og kun et par minutter senere er du konkurs og studioet ditt legges ned.
Du føler hele tiden at du tar sjanser. Du vet aldri hva "terningene" vil vise etterhvert som du gir ut spill, og det er nøyaktig på grunn av dette at du blir så utrolig hektet på spillet. Du er alltid ute etter å få utviklet et spill som fansene dine elsker, og straks du gjør suksess føler du nesten en ekstase i kroppen!

Spillet er utviklet av 2 personer og koster rundt 50 kroner. 90% av alle eksemplarene av Game Dev Tycoon som spilles i dag er faktisk piratkopiert, men Greenhearth Games har gjort sitt for å ordne opp i dette.
De utviklet selv en cracket versjon av spillet og la det ut på torrent-sider, problemet piratene møter på er det at spillene som du utvikler inne i den crackede versjonen også blir cracket in-game. Noe som fører til at spillet du utvikler blir mer eller mindre umulig å selge og studioet ditt går konkurs før du vet ordet av det. En fin måte å la piratene få smake sin egen medisin!

Game Dev Tycoon er fantastisk! Det koster rundt 50 kroner, så om du vil spille spillet laster du ned demo eller kjøper det. Ikke pirat kopier! Gjør du det er du egentlig ganske patetisk av deg! Tenk på utviklerne, de fortjener hver eneste krone for dette spillet!

Så fra meg til Greenhearth Games; tusen takk for et fantastisk spill som kommer til å ta mange timer av livet mitt! :D 

Q.U.B.E er genialt!
  • Postet: 06.05.2013

 

Jeg har i den siste tiden kost meg med et spill med det avanserte navnet 'Quick Understanding of Block Extrusion' eller 'Q.U.B.E', og jeg må si meg mektig imponert over dette spillet.

Spillet har tydelige trekk og inspirasjon fra det kjente spillet 'Portal', men på samme tiden er det helt unikt.
Du våkner til i et veldig, veldig hvitt rom og du er omringet av blokker. Etterhvert som du kommer til og beveger deg nedover korridorene oppdager du flere type blokker i forskjellige farger.
Du oppdager raskt at hanskene du har på deg reagerer på disse blokkene, og spillet er i gang!

Spillet går ut på å løse forskjellige puzzles for å komme deg gjennom brettet - veldig likt slik ting skjer i 'Portal'. Du bruker hanskene dine til å manipulere fargede blokker for å løse puzzles.
Men de fargede blokkene har regler - den blå blokken skyter deg opp i luten, den røde blokken kan du heise inn og ut av vegger og tak, den grønne blokken kan du flytte på esv. Jobben din er å kombinere reglene til disse blokkene på en slik måte at du kommer deg videre inn til neste puzzles.

Med første øyekast kan dette virker veldig ensformig og rett å slett litt kjedelig, men etterhvert som du løser puzzles lærer spillet deg helt nye ting som du kan gjøre, som igjen gjør at du oppdager hvor fantastisk bra gjennomført dette spilelt egentlig er.
Det er ingen form for opplæring i spillet, alt du vet i det du starter er at du er omringet av blokker og du har på deg to rare hansker - resten er det opp til deg og finne ut av.
Utviklerne har heller ikke vært redde for å ta sjanser i spillet, som f.eks. å snu mye av gameplayet opp ned i det du kommer halveis i spillet.

Q.U.B.E er et utrolig genialt og bra gjennomført spill. Det er veldig kort, men absolutt noe alle burde prøve ut. Jeg selv pleier som regel å bli stresset av puzzle spill og gjør en enkel "rage-quit" etter en stund, men ikke i dette spillet. Dette spillet drar meg med videre. Det er nesten som at hver gang jeg løser et puzzle føler jeg neste puzzle er en gave for at jeg klarte forrige puzzle.
Så kort fortalt; Q.U.B.E bør ALLE prøve minst en gang!

Sleng gjerne inn kommentarer på hva du synes om Q.U.B.E! 

Du kan se meg spille hele spillet på min YouTube-kanal.

Her er første episode:

 

 

Det utrolig negative med spill!
  • Postet: 11.12.2012

De som kjenner til meg og følger meg vet nok at jeg som regel alltid snakker positivt om spill, men ikke denne gang...

Noen ganger er det ting med den moderne spillindustrien som bare får meg til å tenne på alle plugger, slik som nå i kveld.
Her sitter jeg med høy feber, influensa og en syk hoste å tenkte at jeg skulle trøste meg selv ved å kose meg med et spill utover kvelden.
Så jeg installerte Diablo 3 ettersom jeg er stor, stor fan av Diablo og Diablo 2. Egentlig vil jeg ikke bruke så mye tid på Diablo 3 siden jeg allerede før jeg har satt meg skikkelig inn i det vet at det ikke er forgjengerene verdig. Utenom det er jeg også veldig opptatt med jobb og har lite tid til et slikt spill.

Jeg tenkte siden jeg er syk og mer eller mindre har låst døra å skrudd av telefon så er det liksom min tur nå. Endelig kan jeg bare glemme alt som har med youtube, facebook og serveren vår å gjøre, å bare kose meg med Diablo 3 til jeg er frisk. 
Men er det mulig tror du? Nei, det viste seg å være veldig umulig det!

Når jeg vokste opp var spill veldig, veldig populært. Nå sier jeg det som om det ikke er populært den dag i dag, men poenget mitt er at spill var populært på en annen måte. Da jeg var ung ble spill satt pris på uannsett hvor "bra" de egentlig var.
Ta f.eks. spillet Commander Keen - når jeg tenker tilbake er dette et av mine aller beste spillminner, men på samme tid vet jeg at i dag ville spillet bare vært helt latterlig dårlig, men grunnen for jeg har så gode minner fra det er enkelt å greit av den grunn at det fungerte!
Slik var det med alle spill på den tiden. Du startet spillet og spilte det. Selvfølgelig var det bugs, men bugs ble en del av sjarmen i spillet. Poenget mitt er at du installerte spillet, startet det og spilte det. Finito!

Når jeg spilte Diablo og Diablo 2 så var det bare å sette i disken, kjøre installer, og spille spillet. Åh, for en fantastisk opplevelse det var!
Det ble oppdaget mange bugs i begge spillene og dette ble fikset fortløpende med patcher til spillet, eller oppdateringer. Det fine derimot var at du trengte ikke bry deg om å oppdatere, om du var fornøyd med din første installasjon så kunne du bare spille videre å nyte det. Så utrolig genialt!
Mens i dag er melodien noe anderledes...

 

Dag 1

Jeg har valgt å bruke Diablo 3 som hovedeksempel i dette innlegget ettersom det var det spillet som nettopp fikk meg til å fyre på alle plugger.
Tidligere har jeg hatt et veldig dårlig å tregt nett her hvor jeg bor, noe som betyr at jeg har hatt lagg på de fleste spill online. Av den grunn har ikke jeg fått nyte et av mine største forventninger - Battlefield 3.
Battlfield 3 har jo som de fleste vet fokus på multiplayer, men med elendig nett kunne jeg bare glemme det.
Så derfor valgte jeg å kjøpe Diablo 3, jeg trengte et singleplayer spill som har dyp historie og genialt gameplay. Jeg valgte å kjøpe spillet digitalt, selv om det tok meg år og dager å laste det ned, men endelig var det der. Endelig kunne jeg fortsette den episke historien fra Diablo 2!

Jeg starter spillet og blir bedt om å logge inn... Noe som aldri er et bra tegn.
Da var jeg klar, etter så utrolig mange år var det endelig tid for å spille Diablo 3, helt alene, singleplayer! Dette blir kos! Jeg trykker login...jeg venter...og venter...og venter...og venter...og venter...
"Failed to log in..."

Jeg eksploderte! Jeg tror faktisk jeg sa noen stygge ord inni der et sted. Failed to log in?! Jeg sitter jo her å skal spille alene, singleplayer, hvorfor i svarteste bananer å kryddermiks skal jeg logge inn da?
Jeg prøvde igjen, jeg ventet....og ventet....og ventet...og ventet..."Failed to log in..."
Altså...hallo! Start da! Jeg har nettopp brukt over 400 kroner på dette, ventet flere timer på å laste det ned og flere år på at det skal komme ut.
Etter å ha prøvd sikkert 40 ganger så ga jeg opp, og hadde vel der og da bestemt meg for at Diablo 3 var et møkka spill...

 

Dag 2

En ny dag kryper over horisonten og jeg har fått roet meg litt ned. Jeg har kommet frem til den konklusjonen at kanskje det bare var veldig stor pågang på spillet ettersom det nettopp hadde blitt lansert, men det gjorde meg fortsatt ikke helt enig i det at jeg måtte logge inn for å spille singleplayer.
Så jeg starter spillet igjen klar til å prøve på ny, men neeeeeeeeida, selvfølgelig kan det ikke starte enda, det er jo kommet en ny oppdatering som jeg blir TVUNGET til å laste ned. Flott...enda noen timer med nedlasting...

Noen timer senere prøver jeg igjen og endelig starter spillet opp. Jeg kommer til login screen og er rå klar for å gjøre et nytt forsøk på å starte spillet, som jeg har betalt for å få spille vel å merke.
Jeg trykker login og opp på skjermen kommer det noe om at kontoen min har misstenkelig aktivitet og er derfor blitt sperret. Du vet de stygge ordene som begynner på F og H? De fosset ut av munnen min.
Hvordan kan dem selge et spill som det så langt har tatt meg en og en halv dag bare på å starte?

Jeg sjekket opp litt på battle.net og det viste seg at kontoen min var sperret grunnet at det var stadig ny ip som prøvde å logge på spillet med min bruker. Grunnen for ip greiene var enkelt å greit det at internettleverandøren jeg hadde ga meg ny ip flere ganger i døgnet. Dette tok battle.net som hacking og sperret meg ute.
Men jeg fikk svare på noen hemmelige spørsmål og fikk den låst opp igjen! Så da prøver jeg igjen!

Brukernavn, passord, og login. Og ja! Endelig! Jeg er inne! Etter så utrolig mange år er jeg endelig inne i Diablo 3!
Jeg gikk straks inn på grafikk instillinger å stilte alt til full grafikk, så rett inn på "Create new character". Til slutt endte jeg opp med en barbarian med navnet Addexio, noe som ikke akuratt kommer som en bombe.
Alt stresset for å komme så langt var på en måte glemt, nå var det endelig min tur. Jeg følte meg som et lite barn igjen. Jeg trykker start, og en episk intro kommer på skjermen.
Det er nesten som jeg sitter med litt klump i halsen, så episk er dette.

Der, endelig, er jeg inne i selve spillet. Jeg kan klikke, figuren min beveger seg. Grafikken ser fantastisk ut, musikken har tydelige kjennetegn fra forgjengerene.
Dette her er jo bare helt fantastisk! Vent! Hva?! Lost connection?!!!!
Er det seriøst mulig? Hvor vanskelig skal det være å få spille dette spillet?
Etter å ha gått inn å ut flere ganger får jeg kun samme melding som gårsdagen, "Failed to login...". Jeg vurderte å avinstallere spillet men bestemte meg for å gi det en dag til. Alle gode ting er 3, er det ikke?

 

Dag 3

Jeg starter spillet, alt fungerer, jeg får logget inn. Jeg er faktisk litt overasket. Alt går liksom så glatt i dag. Det er til og med kommet opp en rute med tekst inne i spillet med en driftsmelding fra battle.net som lyder som følger - "Because of server overload, there may be difficulty logging in..." eller noe sånn. No shit, Sherlock? Really?
Det tok dem 3 dager å finne ut det?

I dag ser ting ut til å fungere. Jeg logger på, finner figuren min og trykker meg inn i spillet. Den episke musikken er tilbake, og jeg begynner å bevege meg innover i spillet.
Der er de første fiendene, endelig skal jeg få teste ut gameplayet og sammenligne det med forgjengerene. Jeg springer bort til fienden, trykker på fienden for å slå den, og jeg venter...og venter...og venter...og venter...og DER tok han skade. Jeg tenkte egentlig bare "Jaha?".

Fiende nummer 2 kommer løpende imot meg, jeg trykke på han for å slå, og jeg venter...og venter...og venter, ja du skjønner tegningen. Noen sekunder senere så tar fienden skade.
Det viste seg at det å slå noen i spillet tydligvis var veeeeeeeldig komplisert. Jeg satt her å skulle spille singleplayer, men neida, alle slagene mine måtte registreres hos battle.net, så egentlig satt jeg online. Og på grunn av at jeg hadde dårlig nett fra før da fikk jeg lagg på hvert eneste slag jeg tok i spillet. Om jeg skulle plukke opp loot kunne det ta 5 - 6 sekunder etter jeg klikket på det før det i det heletatt ble plukket opp.
Latterlig, patetisk og IKKE forgjengerene verdig.

Så det jeg kom frem til etter 3 dager med arbeid var at spillet var ubrukelig for meg for jeg hadde dårlig internett forbindelse. Ikke en gang singleplayer skulle jeg få nyte, er det seriøst mulig?
Jeg ga opp, og avinstallerte. Og jeg bestemte meg vel for å aldri spille Diablo 3 igjen, ettersom jeg visste at Torchlight 2 var rett om hjørnet. Som, by the way, er 100000 ganger bedre!

 

Dag 204

Endelig får jeg nytt internett! Endelig kan jeg spille spill uten lagg! :D
Jeg er veldig, veldig happy, men på samme tid ligger jeg veldig syk som nevnt tidligere. Så for å trøste meg selv vil jeg spille noe anderledes, som jeg ikke har spilt før, og tanken faller på Diablo 3.
Jeg bestemmer meg for å installere det i grunn kun for å bevise at nå kan jeg også spille Diablo 3 uten lagg!

Denne gang tok det ikke fult å lang tid å installere, og innloggingen gikk mer eller mindre knirkefritt. Den gammle figuren min var der enda. Endelig! Diablo 3!
Jeg starter spillet, og vet du hva? Alt fungerer perfekt! Jeg sitter ut kvelden å spiller hele "Act 1". Jeg kommer vel også frem til konklusjonen at kanskje jeg var litt tidlig ute for å dømme Diablo 3 og kommer frem til at det faktisk er et bra spill.

 

Dag 205 (i dag)

Det er en ny dag, jeg er fortsatt syk, men jeg våkner med et smil. For jeg vet at jeg skal spille "Act 2" av Diablo 3. Jeg finner meg te, Doc og setter meg under dyna. Starter spillet, alt går perfekt.
Vel, helt til jeg trykker login... "Failed to login..."

Altså, nå er det nok! Nå er det seriøst nok!
Jeg oppdager at det er kommet en ny sånn liten rute fra battle.net med en driftsmelding. Der står det at serverene vil være nede så å si hele Tirsdagen grunnet oppdateringer og fiks.
Ok. Greit. Det er jo fint at dem tar vare på serverene, og oppdaterer dem, og faktisk informerer oss om det. Men hvorfor, HVORFOR, skal det påvirke meg?! Jeg har betalt for et spill som jeg skal spille singleplayer, IKKE multiplayer, men singleplayer, så hvorfor i svarteste skal en server oppdatering påvirke meg?

Det er jo helt latterlig at jeg skal bruke 205 dager på å få spille et spill som jeg bare vil spille...ikke noe mer. Jeg vil bare spille det...vær så snill?

Så har jeg fått spilt Diablo 3 i dag? Nei...
Anbefaler jeg Diablo 3 til noen? Nei...
Liker jeg Diablo 3? NEI, Diablo 3 er et dritt spill og Blizzard har klart å ødelegge serien totalt!

 

Konklusjon

Hele poenget mitt med dette innlegget er at spillindustrien i dag kan være veldig, veldig frustrerende. Det er ikke som gode gammle dager lengre, hvor du satt spillet inn i maskinen, installerte, og spilte gjennom spillet. I dag må du kjempe for å i det hele tatt komme inn i spillene.
Ta feks Steam. Steam er idiotisk!

Jeg spilte veldig ofte Half Life 2 og for en stund tilbake måtte jeg flytte, eller bytte leilighet. Ikke at det var noe problem. Jeg pakket alt jeg hadde, flyttet meg å pakket alt opp igjen. Eneste negative med dette var at jeg ikke hadde internett igjen før om 2 uker. Så hva gjør jeg i mellomtiden uten internett? Jo, jeg spiller noe singleplayer spill.

Så jeg starter Steam for å spille litt Half Life 2, men neeeeeeida, det får jeg visst ikke lov til. Det viste seg at Steam hadde begynt å laste en oppdatering til Half Life 2 før jeg flyttet, men ikke blitt helt ferdig. Så når jeg da startet steam uten internett får den ikke fullføre oppdateringen, og jeg sitter der uten Half Life 2 i to lange uker.
Og det som gjør meg forbannet ved dette er at jeg har faktisk betalt ekte penger for spillet, ikke for å bare kaste bort penger, men for å spille spillet.

Så hvorfor? Hvorfor må vi ha alle disse auto oppdateringene? Alle login greiene? Hvorfor ikke bare, installer, spill, og nyt!?

Og det værste av alt er at nå er disse problemene i ferd med å ta over spillkonsoller også, hvor hele poenget er å sette disken i maskinen for å nyte et spill! Men det får vi ta en annen gang... 

 

Herregud så genialt Stargate er!
  • Postet: 05.09.2012

Jeg så Stargate i går igjen. For en fantastisk film! :O 

Begynner å bli noen år siden jeg så denne forrige gang . Fakitsk litt overasket over hvor bra effektene fortsatt er i denne filmen. Jeg tror faktisk jeg må se om jeg finner noe behind the scenes opplegg fra denne filmen, for jeg ble veldig nyskjerrig på hvordan de har fått til disse store dyra som de rir på, de med fire ben. Det må jo nesten være en hest eller noe under der :P
Er sånn sære ting jeg lurer på, men jeg liker å lære mest mulig om hver film og hvilke teknikker som er blitt brukt. :)

Regner egentlig med de fleste vet hva Stargate går ut på, ettersom vi har Stargate serier både her og der. Men til de som ikke har noen aning om hva Stargate er:
Stargate er altså filmen som utløste hele Stargate opplegget verden rundt. Det er en film som omhandler en portal som blir oppdaget i Giza, Egypt. Altså der pyramidene står. Så viser det seg da at denne portalen faktisk leder til en annen planet i en helt annen galakse.

Fantastisk film, med fantastiske effekter, og skuespillere en sent vl glemme. Liker du romvesner, skyting, episke scener og fantasi, da er dette rette filmen for deg!

Etter jeg så denne filmen igjen i går så gikk det egentlig opp for meg at nå må jeg slutte å være så treg når det kommer til seriene. Den serien fra Stargate jeg har satt meg mest inn i er vel Stargate Universe, men alle sier til meg at det er SG1 som er tingen. Så neste prosjekt for meg: Få tak i ALLE episodene av SG1, SGA og SGU. Men er SGU ferdig egentlig...?  

Bjørn Eriksen

Jeg er meg på grunn av at jeg ble født som meg. Elsker spill, film, mennesker og natur! Driver norges største norsktalende YouTube kanal! YouTube.com/Addexio









hits